Men nå er situasjonen brått annerledes. Krigen i Ukraina har vist oss at våre fiender ikke er fremmed for å ramme kritisk infrastruktur. Russerne har nådeløst angrepet demninger, elektriske anlegg, atomkraftverk, linjer, havner, kornlagre og andre samfunnsviktige funksjoner. 

Ute i Nordsjøen har vi 8800 km med gassrørledninger. Vi har 93 ulike oljeinstallasjoner. Vi har et stort nettverk av kabler og kommunikasjon. Vi planlegger nå 85 større, havbaserte vindkraftverk – med strømkabler på kryss og tvers.

– Dette er vi nødt til å ta på alvor. Truslene er mange og sammensatte, og vanskelige å avdekke 

– Vi i Kongsberg Gruppen har teknologi som kan overvåke og kartlegge både trusler mot kritisk infrastruktur og miljøet i havet, sier administrerende direktør i Kongsberg Gruppen, Geir Håøy.

Håøy påpeker at det er flere tilfeller som viser at infrastruktur er særlig utsatt – både under havet og på land.

– Dette er vi nødt til å ta på alvor. Truslene er mange og sammensatte, og vanskelige å avdekke. Etter Nord Stream-sabotasjen har det blitt iverksatt ekstra beskyttelsestiltak ved anlegg tilknyttet offshorenæringen. Vår forståelse er likevel at det ikke er nok. Beskyttelsen av kritisk infrastruktur til havs må styrkes vesentlig fra dagens nivå for å møte de truslene vi står overfor, og det haster, sier Håøy.

– Her har Kongsberg Gruppen, og industrien for øvrig, mye å bidra med. Da må vi ha en felles situasjonsforståelse for hva slags trusler vi skal forsvare oss mot og hvor de kritiske punktene våre er.

– I vår signerte Norge og fem andre nordsjøland en felleserklæring om samarbeid for å beskytte energi- og teleinfrastruktur i Nordsjøen. Her vil jeg gi honnør til regjeringen for å ha vært offensive. Kongsberg Gruppen vil gjerne bidra inn i dette viktige arbeidet.

Norge på tvilsom toppliste

Det er ingen grunn til å tro at vi i Norge slipper unna. 

– Mellom tre og åtte prosent av angrepene Microsoft registrerer globalt, er rettet mot nordmenn, sier Ole Tom Seierstad, nasjonal sikkerhetsdirektør i Microsoft Norge til Dagens Næringsliv. Han plasserer Norge på 10 på topp-listen over land i verden med flest antall angrep fra Russland. Angrepene knyttes til “Norges strategiske beliggenhet, olje og gass og forsvar, og posisjonen som hovedleverandør til det europeiske kraftmarkedet”. Seierstad hevder videre at aktørene bak angrepene er de statlige russiske etterretnings- og sikkerhetstjenestene som den militære etterretningstjenesten GRU, utenlandsetterretningstjenesten SVR og den føderale sikkerhetstjenesten FSB.

Nasjonal sikkerhet er nært knyttet til beskyttelsen av kritisk infrastruktur. I Norge har myndighetene etablert en rekke tiltak for å sikre at disse vitale systemene er robuste og motstandsdyktige mot både menneskeskapte og naturlige trusler. Dette inkluderer alt fra strenge sikkerhetsprotokoller til samarbeid med private sektorer som eier og driver mange av disse infrastrukturene.

Oppmerksomheten rundt kritisk infrastruktur har økt i takt med at trusselbildet har blitt mer komplekst. Klimaendringer, terrorisme og avanserte cyberangrep representerer alle potensielle farer. 

Myndighetene, sammen med private aktører, jobber kontinuerlig med å identifisere sårbarheter og implementere tiltak som kan forebygge eller redusere konsekvensene av mulige angrep. Spørsmålet er om dette samarbeidet er tett nok.

Godt bevart hemmelighet

– Vi sitter på både teknikken og løsningene for beredskap og sikkerhet som vi trenger. Så det handler jo om at næringslivet må få et tydeligere oppdrag, altså få til samspillet mellom privat sektor og myndighetene. Det er viktig at Norge evner å utnytte kraften i næringslivet, som Kongsberg Gruppen representerer, til å løse de store samfunnsutfordringene vi har, sier daglig leder i Digital Norway, Liv Dingsør. 

Hun understreker at litt av problemet er at næringslivet ikke inviteres til bordet.

Digital Norway er en organisasjon dedikert til å fremme digital transformasjon og innovasjon i norsk næringsliv. De tilbyr opplæring, ressurser og samarbeidsmuligheter for å styrke bedrifters digitale kompetanse og konkurranseevne. Målet er å hjelpe norske bedrifter å utnytte digitale teknologier for å skape vekst og nye forretningsmuligheter. Kongberggruppen var inititiavtaker til kraftsamlingen Digital Norway, og har vært eier helt fra oppstarten i 2017. Nå består eier- og medlemskollegiet av toneangivende virksomheter som representerer det meste av kritisk norsk infrastruktur.

– Det å beskytte energi-infrastrukturen i Norge som lett kan kompromitteres, ødelegges eller stoppes, er i seg selv ganske krevende. Det som også er krevende med dette arbeidet, er at veldig mange aktører trenger bedre informasjon om den infrastrukturen de skal beskytte. Og så er det jo veldig mange som absolutt ikke skal ha den informasjonen, legger hun til. 

– Det er jo en sentral del av diskusjonen. Det handler om innsamling av data og bedre system for å forvalte, dele og beskytte data på tvers av offentlig og privat sektor. Og her har vi ikke gjort en god nok jobb i Norge, sier Dingsør. 

Økt årvåkenhet

Både PST og E-tjenesten understreker viktigheten av årvåkenhet og samarbeid mellom offentlige og private aktører for å forhindre og avverge potensielle angrep. De oppfordrer til kontinuerlig oppdatering av sikkerhetstiltak og beredskapsplaner for å effektivt kunne håndtere trusler mot nasjonal sikkerhet.

Denne omfattende trusselvurderingen viser at Norge står overfor komplekse og varierte trusler mot sin kritiske infrastruktur. Det kreves derfor en helhetlig og proaktiv tilnærming for å sikre nasjonens sikkerhet i møte med disse utfordringene.

– Næringslivet i Norge sitter på tjenester og løsninger innen sikkerhet og beredskap som er helt i verdensklasse, understreker Dingsør.  

– Vi er bare ikke så flinke til å fortelle om det, legger hun til. 

– Disse beredskaps- eller sikkerhetstjenestene er noe vi absolutt trenger her hjemme, men som andre land også vil ha et stort behov for fremover. Det er et viktig poeng for oss å tenke på nærings- og industripotensialet vi har, forteller hun. 

Dingsør mener å se konturene til en ny eksportsuksess. Alle land har i dag et enormt behov for å beskytte seg og sin infrastruktur. Ikke bare for ondsinnede angrep fra land eller organisasjoner, men også for større ulykker eller naturkatastrofer.

– Dette er et område hvor vi har alle forutsetninger for å lykkes, avslutter hun. 

Flere historier fra Kongsberg Gruppen