ville vi ha reagert kraftig
Hvis noe så dramatisk skjedde på land,
ville vi ha reagert for lengst
Hvis noe så dramatisk skjedde på land,
Oslofjorden kjemper en usynlig kamp og er i ferd med å kollapse foran oss
uten at vi ser det
Banebrytende teknologi gjør oss i stand til å studere livet og døden på dypet og forskere ber om fiskeforbud i fjorden.
Men er det for sent?
Journalist: Tina Aasen
Foto: Björn Audunn Blöndal / Inspiria / Eli Rinde / Marius Halvorsen
Illustrasjon: Marius Halvorsen
26 kommuner har strandlinje til fjorden og vi bruker den til alt, vi fanger krabber. isbader, går på skøyter, cruiser rundt i båt, nyter utsikten og fersk sjømat. Det er vanskelig å forstå kaoset som råder under overflaten når fjorden ligger blank og fin i vinterlyset, som den alltid har gjort.
Havforskningsinstituttet, Kongsberg Gruppen og Norges Geologiske Undersøkelse (NGU) startet derfor med det grunnleggende. De har kartlagt hvordan fjorden ser ut, hvilke arter som bor hvor og hvilke områder som er de mest sårbare. Sonarteknologien de bruker har slått på lyset, slik at vi endelig kan se ned i det blå dypet og få en oversikt som var umulig for bare fem år siden. Og autonome ubåter kan sende tilbake klare bilder på detaljnivå ned til 2-4 cm. Kartleggingen er en del av prosjektet Frisk Oslofjord, et navn som gir håp i hengende snøre.
Hovedstadens stolthet var en av landets mest fiskerike fjorder, og nå har den kystnære torskebestanden krympet med 80-90 prosent, på grunn av overfiske og dårlige oppvekstvilkår. Men ikke bare torsken har forsvunnet, 92 prosent av hummeren er borte, ålegraset er truet og fjorden kveles. Vi ser det bare ikke.
Ifølge NRK signerte ti forskere nylig et opprop hvor de ber om totalstans av bunntråling i soner i Oslofjorden og Indre Skagerrak. De ber samtidig om totalt fiskeforbud de samme stedene og korridorer for gytevandring. Det er per i dag ikke forbudt for yrkesfiskere å hente opp torsk i fjorden, selv om torskebestanden er sterkt truet.
– Vi har alle et forhold til fjorden.
Arne Johan Hestnes står stødig på kaikanten i Horten med en konsoll i hendene. Han styrer Sounder rundt på vannet, en artig oransje sak, men den er ingen leke. Sounder er utviklet av Kongsberg Gruppen og brukes til å sanke inn data fra fjorden. Det autonome fartøyet drar på tokt for i hovedsak å kartlegge fiskebestander med ekkolodd. Fravær av fisk er et skrekkbevis på at Oslofjorden sliter.
De siste fem årene har Kongsberg Discovery laget økologiske grunnkart av havbunnen i Oslofjorden og studert bunntilstander og fiskebestander ved hjelp av nye, avanserte sensorer og moderne metoder. Teknologien er utviklet på oppdrag fra Havforskningsinstituttet.
– Vi har konsentrert oss om å kartlegge de to nasjonalparkene Færder og Hvaler og særlig de sårbare korallrevene. Arbeidet har økt pondusen bak reguleringstiltak og bidratt til å skape den offentlige diskusjonen. Oslofjorden var knapt tema for fem år siden, men nå er det bevegelse, og det er bra. Vi har ingen tid å miste, sier Arne Johan Hestnes, som er digitaldirektør i Kongsberg Discovery.
Ingen tid å miste
Den første leveransen fra Kongsberg Discovery var en statusrapport som la grunnlaget for Klima- og miljødepartementets femårige tiltaksplan for Oslofjorden i 2021. I prosjektet har også tusenvis av ungdommer fått innsikt i fjorden, og de tar kunnskapen med hjem til middagsbordet. Skoleskipet MS Rognfjell, som driftes av Inspira Science Centre og hvor Kongsberg Gruppen har bidratt med utstyr og læring, drar på 70-80 tokt i året. Hestnes opplever en stor endring i unge hoder når de får se krisen i havet med egne øyne.
Elevene leker ikke forskere, de samler data som blir sendt inn og brukt i videre analyser. Inspira og Kongsberg Gruppen har rukket å invitere alle de videregående skolene fra Kragerø til Halden med ut på fjorden. Prosjektet har fått støtte til å dra på tokt med skoleelever i tre nye år.
Arne Johan Hestnes
«Vi hadde mest lyst til å påvirke hvite menn i femtiårene, men skjønte at vi måtte gå etter barna deres. Det var en aktiv beslutning.»
Britiske militærfartøy, 50 meter lange fraktebåter, eldgamle trebåter av arkeologisk interesse, en tysk ubåt, containere, seilbåten DS Fram, alle har det til felles at de ligger på fjordens bunn.
– Bare på et dagstokt i Drammensfjorden fant vi 36 ukjente skipsvrak, forteller Hestnes mens en film ruller over dataskjermen, hvor det ene vraket etter det andre dukker opp.
Han og kollegaene oppdaget også over 200 dumpede oljetønner, mange fulle av olje. Og krigsskipet Blücher som ble senket i Drøbaksundet, lekker fremdeles olje i økende omfang. At fjorden er tidenes beste søppelfylling, er ikke noe nytt. Ute av syne er ute av sinn, og det samme gjelder kloakkutslipp og avrenning fra jordbruk. Havet er stort, og få tok på alvor at forurensing av nitrogen og fosfor, jordpartikler og overfiske ødelegger økobalansen i havet, som igjen gir uendelig med følgefeil.
Skipsvrak og fulle oljetønner
Du har sikkert sett den når du bader. Kanskje har du viklet deg inn i de sleipe trådene.
Lurv høres ut som et kosedyr, men er i sannhet en samlebetegnelse på trådalger – en pest og landeplage.
– Vi har oppdaget lurv langs hele norskekysten, advarer Eli Rinde, marinbiolog og seniorforsker i Norsk institutt for vannforskning (NIVA).
Lurveleven
marinbiolog og seniorforsker,
Norsk institutt for vannforskning (NIVA)
Sjøkrypene er hentet fra forskningsstasjonen på Solbergstrand i Drøbak. Rinde og kollegene har satt ut taufeller i 12 tidevannsbassenger på land, og har manipulert forholdene for å se hvordan formørking og tilførsler av næringssalter påvirker tangen og smådyrsamfunnene som lever på den. Forskningen viser at mange arter mistrives ved formørking og overgjødsling og at den negative effekten forsterkes når det er mye næringssalter og mørkt samtidig. Tilfører vi leppefisk til bassengene, får vi oppblomstring av lurv tilsvarende som når vi tilfører næringssalter og når vi gjør vannet mørkere.
– Lurven legger seg som et teppe oppå tang, tare og ålegras, som får mindre lys til å drive sin fotosyntese. Slik kveler lurven disse blå skogene. Når lurven brytes ned på høsten brukes oksygen, som bidrar til å senke oksygennivået i bunnvannet og dermed forringe vannkvaliteten, sier Eli Rinde.
Hun er mye ute og dykker etter trøbbel i fjorden, men nå studerer hun bittesmå kryp i en stereolupe.
– Vi skal artsbestemme og telle alle smådyrene vi har samlet inn på tangplanter og taufeller. Det jeg allerede ser, er et fattig artsmangfold i denne prøven samlet inn i et tidevannsbasseng som har fått tilførsler av næringssalter. Bare noen få arter av tanglus og tanglopper, en enslig snegle og en børstemark.
– Når torsken forsvinner, får vi mye leppefisk og de spiser mengder av små sjødyr som ellers ville ha beitet på lurv og holdt den i sjakk. Jord og leire fra elvevann og oppblomstring av planteplankton bidrar til formørking av vannet, og både næringssalter og mørkt vann gjør at lurven vokser og trives. Når flere negative påvirkninger skjer samtidig, kan det få dramatiske ringvirkninger, forklarer Rinde.
– Er det håp?
– Fjorden er ikke død, den er i endring med flere faktorer som virker negativt på hverandre og gir mange sykdomstegn. Vi har visst i tjue år at det haster å redusere tilførslene av næringssalter, og nå som fjorden endelig er høyt på dagsorden, må vi gjøre det vi kan. Det viktigste er å bremse nivået av nitrogen, få opp torskebestandene med strengere reguleringer og effektive verneområder, samt å stanse nedbygging av ålegrasenger og grunne bløtbunnsområder. Disse naturtypene er kjerneområder for marint biologisk mangfold, og viktige oppvekstområder og spiskammers for småfisk, inkludert torskebarna. Selv om dette er kjent kunnskap, fortsetter vi å legge båthavner over disse naturtypene for å få plass til flere og større fritidsbåter, sier Rinde.
For mye nitrogen skyldes hovedsakelig kloakk fra de 1,6 millioner menneskene som bor langs fjorden og avrenning fra jordbruk. Det er kommunenes ansvar å ta tak i forurensingen, men det skjer ikke raskt nok, og målene i regjeringens tiltaksplan er langt unna. Noen steder svømmer fisken i tiss, og nitrogen gjør vannet så oksygenfattig enkelte steder at det ikke er liv laga. Ved uvær og flom, som vi har hatt en del av i det siste, skylles hundre millioner liter kloakk urenset ut i fjorden.
– Når det skjer, ser vi en oppblomstring av nye typer plankton, sier Arne Johan Hestnes bekymret.
– Vi kan levere teknologien og overvåke fjorden, men ikke redde den. Det er bra at mye skjer nå, selv om det fremdeles går for sakte.
«Teknologien gir oss viktig kunnskap og oversikt over bunntopografien og leveforholdene til de marine dyrene. Med undervannskamera får vi bare et frimerkeblikk ned i fjorden.»
Eli Rinde
Hun var med i første fase av Frisk Oslofjord, hvor NIVA studerte grunne farvann, mens Kongsberg Discovery tok forskningen ut på dypere hav. Blant annet til Hvalrenna, som er 450 meter dyp, og hvor de så tydelige spor etter tråling på havbunnen.
Svømmer i tiss
Eli Rinde liker ikke det hun ser når hun dykker i fjorden. Lurv og alger tar sakte livet av ålegras, tang og tare.
Forskeren ser at mangfoldet av små sjøkryp minsker drastisk ved tilførsel av næringgsalter i vannet.
Felteksperiment for å studere tilstanden til sukkertareskog i Oslofjorden ved å måle produksjon av oksygen.
marinbiolog og seniorforsker,
Norsk institutt for vannforskning (NIVA)
– Lurven legger seg som et teppe oppå tang, tare og ålegras, som får mindre lys til å drive sin fotosyntese. Slik kveler lurven disse blå skogene. Når lurven brytes ned på høsten brukes oksygen, som bidrar til å senke oksygennivået i bunnvannet og dermed forringe vannkvaliteten, sier Eli Rinde.
Hun er mye ute og dykker etter trøbbel i fjorden, men nå studerer hun bittesmå kryp i en stereolupe.
– Vi skal artsbestemme og telle alle smådyrene vi har samlet inn på tangplanter og taufeller. Det jeg allerede ser, er et fattig artsmangfold i denne prøven samlet inn i et tidevannsbasseng som har fått tilførsler av næringssalter. Bare noen få arter av tanglus og tanglopper, en enslig snegle og en børstemark.
– Når torsken forsvinner, får vi mye leppefisk og de spiser mengder av små sjødyr som ellers ville ha beitet på lurv og holdt den i sjakk. Jord og leire fra elvevann og oppblomstring av planteplankton bidrar til formørking av vannet, og både næringssalter og mørkt vann gjør at lurven vokser og trives. Når flere negative påvirkninger skjer samtidig, kan det få dramatiske ringvirkninger, forklarer Rinde.
– Er det håp?
– Fjorden er ikke død, den er i endring med flere faktorer som virker negativt på hverandre og gir mange sykdomstegn. Vi har visst i tjue år at det haster å redusere tilførslene av næringssalter, og nå som fjorden endelig er høyt på dagsorden, må vi gjøre det vi kan. Det viktigste er å bremse nivået av nitrogen, få opp torskebestandene med strengere reguleringer og effektive verneområder, samt å stanse nedbygging av ålegrasenger og grunne bløtbunnsområder. Disse naturtypene er kjerneområder for marint biologisk mangfold, og viktige oppvekstområder og spiskammers for småfisk, inkludert torskebarna. Selv om dette er kjent kunnskap, fortsetter vi å legge båthavner over disse naturtypene for å få plass til flere og større fritidsbåter, sier Rinde.
For mye nitrogen skyldes hovedsakelig kloakk fra de 1,6 millioner menneskene som bor langs fjorden og avrenning fra jordbruk. Det er kommunenes ansvar å ta tak i forurensingen, men det skjer ikke raskt nok, og målene i regjeringens tiltaksplan er langt unna. Noen steder svømmer fisken i tiss, og nitrogen gjør vannet så oksygenfattig enkelte steder at det ikke er liv laga. Ved uvær og flom, som vi har hatt en del av i det siste, skylles hundre millioner liter kloakk urenset ut i fjorden.
– Når det skjer, ser vi en oppblomstring av nye typer plankton, sier Arne Johan Hestnes bekymret.
– Vi kan levere teknologien og overvåke fjorden, men ikke redde den. Det er bra at mye skjer nå, selv om det fremdeles går for sakte.
«Teknologien gir oss viktig kunnskap og oversikt over bunntopografien og leveforholdene til de marine dyrene. Med undervannskamera får vi bare et frimerkeblikk ned i fjorden.»
Eli Rinde
Hun var med i første fase av Frisk Oslofjord, hvor NIVA studerte grunne farvann, mens Kongsberg Discovery tok forskningen ut på dypere hav. Blant annet til Hvalrenna, som er 450 meter dyp, og hvor de så tydelige spor etter tråling på havbunnen.
Svømmer i tiss
Sjøkrypene er hentet fra forskningsstasjonen på Solbergstrand i Drøbak.
Eli Rinde liker ikke det hun ser når hun dykker i fjorden. Lurv og alger tar sakte livet av ålegras , tang og tare.
Forskeren ser at mangfoldet av små sjøkryp minsker drastisk ved tilførsel av næringgsalter i vannet.
Rinde og kollegene har satt ut taufeller i 12 tidevannsbassenger på land, og har manipulert forholdene for å se hvordan formørking og tilførsler av næringssalter påvirker tangen og smådyrsamfunnene som lever på den.
Forskningen viser at mange arter mistrives ved formørking og overgjødsling og at den negative effekten forsterkes når det er mye næringssalter og mørkt samtidig. Tilfører vi leppefisk til bassengene, får vi oppblomstring av lurv tilsvarende som når vi tilfører næringssalter og når vi gjør vannet mørkere.
Felteksperiment for å undersøke tilstanden til sukkertareskog ved å måle produksjonen av oksygen.
Prosjektet ble satt i gang for fem år siden og ledes av Havforskningsinstituttet med Kongsberg Gruppen, Norges geologiske undersøkelser (NGU), Statens kartverk, Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og kunnskapsformidleren Inspira ombord. Visjonen er en frisk fjord, rik på friluftsliv og naturopplevelser for kommende generasjoner, og oppdraget har tre hovedmål, som alle er oppfylt og pågående:
Kongsberg Gruppens kartlegging gikk blant annet ut på å utforske:
Frisk Oslofjord
Ingeniørene i Kongsberg Discovery har utviklet og videreutvikler teknologi som dykkende ubåter (AUV-er), autonome båter som Sounder (USV-er), en undervannstasjon som står på havbunnen ved Drøbak, to skolebåter og en ferje med overvåkningsutstyr i et pilotprosjekt som kartlegger og overvåker Oslofjorden.
USV-en Sounder har ekkolodd under båten som sender lydbølger i ulike frekvenser ned mot fisken og lydene reflekteres tilbake. Slik kan man identifisere fisk og plankton, i hvilke mengder og hvor stor fisken er. Den kan også utstyres med sonar som går utover og kan brukes til å oppdage fisk eller mutistråle-ekkolodd, som lager 3D-kart av havbunnen.
Teknologien Kongsberg Gruppen har utviklet, overvåker ikke bare Oslofjorden, men økosystemene i norske havområder, som er utsatt på grunn av klimaendringer og press fra menneskelig aktivitet. Dette er bare starten på å ta i bruk avansert sonarteknologi for å forstå havet bedre.
Sounder
Ekkoloddet ligger i skorget eller det festes på en påle eller gondol under båten for å komme dypere og unngå bølger.
Kan utstyres med diverse utstyr som ekkolodd, sonar, multistråle-ekolodd som lager 3D-kart av havbunnen og sub bottom profiler, som studerer sedimenteringen under havbunnen.
Et avansert posisjonserings-system sørger for at den alltid vet hvor den er.
Utstyrt med kamera og radar for sikker navigering så den ikke kolliderer med noe.
Et energieffektivt fartøy som kan ha inntil 20 dagers rekkevidde til havs.
En fersk rapport fra november 2023 viser at vi ikke er i nærheten av å nå målene for regjeringens femårsplan for å redde Oslofjorden.
Regjeringens plan inneholder 63 tiltak for å bedre tilstanden i fjorden og 19 tiltak for å øke kunnskapen. Noen kommuner er i gang, men det går for sakte.
Som sekretariat for Oslofjordrådet, har Miljødirektoratet levert en statusrapport for gjennomføring av Oslofjordplanen, regjeringens femårige plan for en renere Oslofjord.
Rapporten viser at på samtlige innsatsområder er verken kommuner, landbruket, statlige myndigheter eller andre ansvarlige i rute med å gjøre Oslofjorden frisk. Her er hovedpunktene:
Kilde: Miljødirektoratet
Må få
opp farten
