Naturkatastrofer forårsaket av klima er femdoblet de siste 50 årene
– og det blir bare mer og verre vær.
Droner redder allerede liv her i Norge og rundt om i verden.
Kan superraske, autonome droner bli et vanlig verktøy i kampen mot naturkreftene?
Norsk politi er på ballen og ønsker å sende droner i forveien for en mer effektiv nødrespons.
Naturkatastrofer forårsaket av klima er femdoblet de siste 50 årene – og det blir bare mer og verre vær.
Droner redder allerede liv her i Norge og rundt om i verden.
Kan superraske, autonome droner bli et vanlig verktøy i kampen mot naturkreftene?
Norsk politi er på ballen og ønsker å sende droner i forveien for en mer effektiv nødrespons.
Henrik Nilsen er student ved NTNU i Trondheim og med i et team som vant Your Extreme i 2023 med sitt case “Pathfinder”, en årlig studentkonkurranse i regi av Kongsberg Gruppen.
– Fordelen med høyhastighetsdroner, er at de alltid kan være operative. De krever naturligvis vedlikehold, men kan være “våkne” 24 timer i døgnet og sende uvurderlig data til redningsmannskap som vet lite om situasjonen før de er på plass, sier Henrik.
NTNU-studentenes case skisserer et selvdrevet utrykningssystem med automatiserte dronenettverk utstyrt med relevante sensorer. Ideen er å sende en sverm av kjappe droner i forveien slik at de kan forsyne beredskapssystemet med sanntidsdata. Målet er å bruke kunstig intelligens i form av maskinlæring for å hele tiden forbedre nøyaktigheten og hastigheten i informasjonen hjelpemannskapene får.
Henrik Nilsen
Student, NTNU, Trondheim
Drømmelag: Benjamin Pettersen, Siri Mostad Larsen, Marthe Kupen og Henrik Aleksander Nilsen ved NTNU vant Your Extreme 2023 med sitt case Pathfinder som utforsker bruken av superraske droner som førsterespons ved ulykker og naturkatastrofer.
Større flommer, kraftigere vinder, skogbranner, skred og ras. Vi har mye vær i vente som setter menneskeliv og dyreliv i fare. En krise oppstår med et hav av usikkerhetsmomenter: Er det mennesker her som er skadd? Er det noe i veien som hindrer hjelpemannskapene fra å nå frem? Brenner det? Hvilket utstyr trengs for å takle situasjonen?
Verdens raskeste drone, som foreløpig er en prototype, er en Quadcopter XLR-V3 med en snitthastighet på 360 km/t og en maksfart på 414 km/t. Den kan fly i rett linje og er fremme på rundt tre minutter der hjelpemannskapene vil bruke nesten en halvtime. Dataene en drone kan hente inn og sende tilbake mens politi, brannvesen og ambulansepersonell rykker ut, kan kanskje bli avgjørende for liv og død.
«Vi så at det lå et stort potensial i å senke responstiden til beredskapssystemet, og vi ønsket derfor å utforske hvordan droner kan hjelpe politi, brannvesen og andre med å bli enda mer effektive.»
En sverm av
superhelter
Journalist: Tina Aasen
Foto/video: Peik W. Wieland. | Jonas Amundsen | DJI | Alamy | Artlist
68.023044,N 13.132999 S
Breiatinden, Moskenesøya, Lofoten
Cloudy
29 m/s
67° 50' 25.386" 12° 52' 19.4484"
Cloudy
17 m/s
Breiatinden, Moskenesøya, Lofoten
Conditions
36,6 C°
#2 Accident victim
Body temp:
#1 Accident victim
Body temp:
34,6 C°
Hjelpemannskap kan få direktebilder fra ulykkesstedet
Droner gjør det mulig å finne savnede personer i ulendt terreng og tett skog ved hjelp av blant annet varmesøkende kamera.
Politiet utforsker muligheten for å ha en felles operasjonssentral som kan følge med på info fra første respons-droner som sendes i forveien ved ulykker, branner og større katastrofer. Her er bilder fra ;DJI Matrice 300-RTK-drone, som brukes mye av brannvesen, politi og hjelpemannskap i dag.
Ambulanseteam, brann-og redningstjeneste kan danne seg et bilde av hva som har skjedd mens de er på vei. Det kan spare uvurderlig tid og hjelpe dem å ta gode avgjørelser rundt blant annet hvilket utstyr de trenger.
Jonas Amundsen
«Vi bruker IR-kamera (varmesøkende kamera) fra god høyde for å se hvor det fremdeles er varmt og dermed hvor det er fare for at brannen blusser opp igjen. Det er ekstremt mye mer effektivt enn å finkjemme et område fra bakken.»
Info om kroppstemperatur, bruddskader og andre skademeldinger, 3D-mapping av skred eller bygninger, rapportering av sperringer i veien, som steiner eller trær – alt er uvurderlig informasjon som superraske droner kan gi til hjelpemannskap som er på vei.
Superraske droner må være lette for at de skal kunne bevege seg i toppfart. NTNU-studentene foreslår å ta i bruk teknologi som alt finnes på markedet kombinert med blant annet computer vision (KI som hjelper maskiner med å tolke bilder). I hovedsak sensorer som varmesøkende kamera og Lidar, en laser som sender ut millioner av lyspulser med en stor grad av nøyaktighet, og gjør oss i stand til å se verden i 3D. Ved hjelp av Lidar kan man blant annet lage nøyaktige 3D-kart av landskapet, og den er også nyttig for å måle avstanden til et objekt. Lidar fungerer godt i mørket og under vann.
I sin utredning utforsker politiet nå hvordan dronetjenesten kan utvides fra 100 dronepiloter til 300-400, ifølge UAS. Det betyr at man kan ha en pilot på vakt i alle politidistrikt døgnet rundt. Politiet ønsker også å utrede om DFR-droner (Droner som første respons) kan styres fra en operasjonssentral et annet sted i landet. Det vil gi helt nye og fleksible muligheter for kjapp respons ved katastrofer, ulykker og andre hendelser.
– Ved hjelp av Lidar, varmesøking og computer vision kan man øke sjansene betraktelig for å finne overlevende i for eksempel et snøskred. Redningsmannskapene kan motta viktig info om de overlevendes kroppstemperatur, hvem som er mest i nød og sende nøyaktige posisjonsdata i de kritiske minuttene, sier Henrik Nilsen.
Kan styre førsterespons-droner fra en sentral
«Ved brann kan man bruke maskinlæring til å predikere spredningsmønstre og estimere hvor lang tid det vil ta før brannen sprer seg»
Henrik Nilsen
DJI Matrice 300 RTK
Under redningsaksjonen i Gjerdrum brukte brannmannskapene en stor, robust og stødig Matrice 300 RTK-drone, som tåler mye vær. Vind kan være en utfordring for de små og kjappe dronene, men farten er faktisk også en fordel. Jo raskere dronen er i vinden, dess bedre.
Laser avstandsmåler med rekkevidde på 1200 meter.
Termisk kamera
Lidar
Kamera
Posisjonering
Flyegenskaper
Toppfart: 23 m/sek.
Flytid: 55 minutter
Maks vindstyrke: 12 m/sek
Anti kollisjons-system
Lastekapasitet: 2,7 kg
Flyegenskaper
Sensor for hypernøyaktige posisjonsdata.
Posisjonering
Høyoppløst kamera med 23x optisk zoom og nattmodus.
Kamera
Lidar-modul lager nøyaktige topografiske 3D-kart av området
Lidar
Termisk kamera gjør det enklere å finne forsvunnede personer. Funksjonen er også uvurderlig ved etterslukking av skogbrann.
Termisk kamera
Rotér
Zoom
Toppfart: 23 m/sek.
Flytid: 55 minutter
Maks vindstyrke: 12 m/sek
Anti kollisjons-system
Lastekapasitet: 2,7 kg
Sensor for hypernøyaktige posisjonsdata.
Høyoppløst kamera med 23x optisk zoom og nattmodus.
Lidar-modul lager nøyaktige topografiske 3D-kart av området
Termisk kamera gjør det enklere å finne forsvunnede personer. Funksjonen er også uvurderlig ved etterslukking av skogbrann.
Rotér
Zoom
Under redningsaksjonen i Gjerdrum brukte brannmannskapene en stor, robust og stødig Matrice 300 RTK-drone, som tåler mye vær. Vind kan være en utfordring for de små og kjappe dronene, men farten er faktisk også en fordel. Jo raskere dronen er i vinden, dess bedre.
DJI Matrice 300 RTK
Toppfart: 23 m/sek.
Flytid: 55 minutter
Maks vindstyrke: 12 m/sek
Anti kollisjons-system
Lastekapasitet: 2,7 kg
Sensor for hypernøyaktige posisjonsdata.
Høyoppløst kamera med 23x optisk zoom og nattmodus.
Lidar-modul lager nøyaktige topografiske 3D-kart av området
Termisk kamera gjør det enklere å finne forsvunnede personer. Funksjonen er også uvurderlig ved etterslukking av skogbrann.
Rotér
Zoom
Under redningsaksjonen i Gjerdrum brukte brannmannskapene en stor, robust og stødig Matrice 300 RTK-drone, som tåler mye vær. Vind kan være en utfordring for de små og kjappe dronene, men farten er faktisk også en fordel. Jo raskere dronen er i vinden, dess bedre.
DJI Matrice 300 RTK
Your Extreme er en årlig case-konkurranse arrangert i regi av Kongsberg Gruppen, USN og NTNU.
De to vinnercasene i 2023 var Pathfinder på NTNU og AquaClean på USN (Universitetet i Sør-Norge), et system for å beskytte det biologiske mangfoldet i havet ved bruk av teknologiske løsninger – med fokus på den fremmede arten havnespy.
Your Extreme
Flere historier fra Kongsberg Gruppen
HISTORIE
