Nå er Karthika Periyasamy
et av Norges største forbilder for kvinner i tech.
Hun presset seg
gjennom et umulig nåløye for statlig
ingeniørutdanning
i India.
Hun presset seg
gjennom et umulig nåløye for statlig
ingeniørutdanning
i India.
Nå er Karthika Periyasamy
et av Norges største forbilder for kvinner i tech.
Hun presset seg
gjennom et umulig nåløye for statlig
ingeniørutdanning
i India.
Hun presset seg
gjennom et umulig nåløye for statlig
ingeniørutdanning
i India.
Nå er Karthika Periyasamy
et av Norges største forbilder for kvinner i tech.
Hun presset seg
gjennom et umulig nåløye for statlig
ingeniørutdanning
i India.
Journalist: Tina Aasen
Foto/video: Björn Audunn Blöndal
Illustrasjon: Marius Halvorsen
Problemløseren
Journalist: Tina Aasen
Foto/video: Björn Audunn Blöndal
Illustrasjon: Marius Halvorsen
Problemløseren
– Det var min idé å flytte hit, jeg kunne ikke engang klage!
Hun har parkert bilen i kjelleren og durt inn døren til Kongsberg Digital på Lysaker. Grå genser, avslappede bukser, bredt smil, jetlag. Karthika Periyasamy var nylig i Huston på konferanse, og døgnrytmen er ikke i vater.
– For ti år siden var ikke bedrifter like åpne for utlendinger, la oss være ærlige om det.
Nå sipper hun morgenkaffe fra «Game Changers» -koppen. Hun er definitiv en som bidrar til å endre spillereglene. I mars ble hun kåret til en av landets topp 50 kvinner i tech.
Karthika Periyasamy er senior director for Kognitwin Product Integration. De lager digitale tvillinger av oljeplattformer, og hun leder flere team som totalt teller rundt 70 teknologer, flest menn. Karrieren kom ikke gratis.
– Mannen min advarte meg om at det kunne bli vrient å få jobb i IT. Så jeg sa, fint! Da vil jeg være husmor. Jeg hadde en liten baby og var sliten, men det tok to uker før hodet begynte å klø, haha. Jeg kunne jo ikke være hjemme og vaske og lage mat.
Da problemet var løst, fikk hun ikke bare ett tilbud, men flere. Hun valgte Kongsberg Gruppen, startet som junior-utvikler og steg raskt i gradene.
– I India ledet jeg et team, men jeg kunne ikke forvente å gå rett inn i en lederrolle i et nytt land, sier Karthika, som var eneste kvinne i en avdeling med tjue menn.
– Det gikk bra. Men noen ganger i møter hvor beslutninger skulle tas, tenkte jeg, ok, jeg er en minoritet her. Jeg ble respektert, men det kunne være krevende å være den eneste kvinnelige representanten i beslutningsmøtene.
Familien flyttet fra India for å prøve noe nytt, mannen kjente Norge fra før gjennom jobben. Han var skeptisk, hun var gira – og angret som en hund. Barrieren var språket, og det måtte hun fikse. Hun lærte seg norsk på tre måneder.
– Jaja, bare nok norsk til å komme meg gjennom jobbintervjuene, parerer hun og vifter vekk hvilken bragd det er.
Lærte seg norsk på tre måneder
– Det gikk bra. Men noen ganger i møter hvor beslutninger skulle tas, tenkte jeg, ok, jeg er en minoritet her. Jeg ble respektert, men det kunne være krevende å være den eneste kvinnelige representanten i beslutningsmøtene.
Da problemet var løst, fikk hun ikke bare ett tilbud, men flere. Hun valgte Kongsberg Gruppen, startet som junior-utvikler og steg raskt i gradene.
– I India ledet jeg et team, men jeg kunne ikke forvente å gå rett inn i en lederrolle i et nytt land, sier Karthika, som var eneste kvinne i en avdeling med tjue menn.
Familien flyttet fra India for å prøve noe nytt, mannen kjente Norge fra før gjennom jobben. Han var skeptisk, hun var gira – og angret som en hund. Barrieren var språket, og det måtte hun fikse. Hun lærte seg norsk på tre måneder.
– Jaja, bare nok norsk til å komme meg gjennom jobbintervjuene, parerer hun og vifter vekk hvilken bragd det er.
Lærte seg norsk på tre måneder
Familien flyttet fra India for å prøve noe nytt, mannen kjente Norge fra før gjennom jobben. Han var skeptisk, hun var gira – og angret som en hund. Barrieren var språket, og det måtte hun fikse. Hun lærte seg norsk på tre måneder.
– Jaja, bare nok norsk til å komme meg gjennom jobbintervjuene, parerer hun og vifter vekk hvilken bragd det er.
Da problemet var løst, fikk hun ikke bare ett tilbud, men flere. Hun valgte Kongsberg Gruppen, startet som junior-utvikler og steg raskt i gradene.
– I India ledet jeg et team, men jeg kunne ikke forvente å gå rett inn i en lederrolle i et nytt land, sier Karthika, som var eneste kvinne i en avdeling med tjue menn.
– Det gikk bra. Men noen ganger i møter hvor beslutninger skulle tas, tenkte jeg, ok, jeg er en minoritet her. Jeg ble respektert, men det kunne være krevende å være den eneste kvinnelige representanten i beslutningsmøtene.
Karthika gikk inn i lederstillingen i Kongsberg Digital for syv år siden da selskapet ble etablert. Verden ser annerledes ut nå. Hun er ikke lenger den eneste kvinnen blant menn, og hun har selskap av mange kvinnelige ledere. For Kongsberg Digital er mangfold avgjørende for å fostre innovasjon, og fremtidens rekruttering ser lovende ut, med tanke på at andelen kvinnelige søkere til høyere IT-utdanning steg med 20 prosent i år.
Lærte seg norsk på tre måneder
Årsaken til det, mener hun, er at hjernene til kvinner og menn opererer forskjellig.
Min erfaring er at menns hjerner er designet til å gjøre enkelte ting svært bra, mens kvinner er bedre til å ha flere tanker i hodet samtidig. Vi angriper oppgaver fra ulike perspektiver, derfor hjelper en balanse mellom kjønnene oss til å ta gode avgjørelser. Hva ville skjedd hvis samfunnet besto av bare menn?
Hun ler høyt av det retoriske spørsmålet. Datteren var ett år da de flyttet til Norge. Nå er hun 13, med en lillebror på fem. De flyttet nylig til landlige Lier, borte er lengselen etter et tett befolket India.
– Når jeg er i India nå, tenker jeg, hjelp, det er folk overalt. Stillheten i Norge var fryktelig kjedelig i starten, men nå elsker jeg den.
Vi har ulike perspektiver
Karthika med kollega Irfan Ali i Kongsberg Digital.
Det var ikke plankekjøring. Alle som vil ta ingeniørutdanning ved et statlig universitet, må gjennom en krevende eksamen. Konkurransen er ekstrem. Karthika hadde bare én billettsjanse, foreldrene var bønder og kunne ikke sende henne til dyr privatskole. Mange hundre tusen håpefulle kom fra de store byene, horder av flinke folk, for å sloss om seks-syv hundre plasser på nivå 1 – det øverste sjiktet med de aller beste hodene. Jenta fra landsbyen passerte det smale nåløyet, og var allerede et forbilde.
Da hun gikk ut av universitetet etter fire år og med fast jobb i lomma, var hun ikke bare den første kvinnelige ingeniøren i landsbyen, men den aller første ingeniøren.
Hun vokste opp i en landsby i Tamil Nadu, sør i India. Storesøsteren giftet seg rett etter videregående, og for Kartikha var det uaktuelt.
Gjennom et umulig nåløye
«Jeg skulle studere, og foreldrene mine støttet meg. Jeg har alltid elsket å løse problemer og landet på at jeg ville bli dataingeniør.»
Karthika Periyasamy
«Hvis menn utvikler en app og tester den på menn, risikerer vi at den ikke blir brukervennlig for kvinner. Mye av teknologien appellerer ikke til kvinner i det hele tatt, og det kan vi gjøre noe med»
Karthika Periyasamy
– Vi må starte med foreldrene, de må dytte jentene med. Og vi andre må gjøre teknologi gøy og relevant for dem. Det hjelper ikke om Kongsberg Gruppen eller andre selskaper står klare til å ta dem imot – hvis det ikke fins flere kvinner å velge, kommer vi ikke lenger.
– Hvert lag består av åtte barn, og jeg har fem jenter på laget mitt!
Hun slår hendene begeistret sammen. Det er første gang hun opplever at jentene er i flertall.
Dette er ikke noe Karthika finner på, hun har sett det. For syv år siden startet hun YoungCoderz med en venninne, som kjører programmerings-kurs for barn fra 6 år og oppover ved flere internasjonale skoler. Hun har nå en pause fra YoungCoderz, men hun leder også et team som deltar i First Lego League. De konkurrerer om å løse oppdrag ved hjelp av koding og Lego.
– Hverdagen til teknologer består i å løse problemer i den virkelige verden. Det er ikke noe skummelt, ikke noe du trenger å styre unna. Jeg garanterer at hvis barn blir introdusert til teknologi på en måte som har relevans i deres liv, kan alle blir interessert, sier hun.
Kongsberg Digitals lyse og moderne lokaler har åpne, men skjermede landskap, sofagrupper og møterom hvor folk sitter hvor de vil. Karthika viser vei, prater med kolleger.
Fanger jenter med Lego
– Vi må starte med foreldrene, de må dytte jentene med. Og vi andre må gjøre teknologi gøy og relevant for dem. Det hjelper ikke om Kongsberg Gruppen eller andre selskaper står klare til å ta dem imot – hvis det ikke fins flere kvinner å velge, kommer vi ikke lenger.
– Hvert lag består av åtte barn, og jeg har fem jenter på laget mitt!
Hun slår hendene begeistret sammen. Det er første gang hun opplever at jentene er i flertall.
Dette er ikke noe Kartikha finner på, hun har sett det. For syv år siden startet hun YoungCoderz med en venninne, som kjører programmerings-kurs for barn fra 6 år og oppover ved flere internasjonale skoler. Hun har nå en pause fra YoungCoderz, men hun leder også et team som deltar i First Lego League. De konkurrerer om å løse oppdrag ved hjelp av koding og Lego.
– Hverdagen til teknologer består i å løse problemer i den virkelige verden. Det er ikke noe skummelt, ikke noe du trenger å styre unna. Jeg garanterer at hvis barn blir introdusert til teknologi på en måte som har relevans i deres liv, kan alle blir interessert, sier hun.
Kongsberg Digitals lyse og moderne lokaler har åpne, men skjermede landskap, sofagrupper og møterom hvor folk sitter hvor de vil. Karthika viser vei, prater med kolleger.
Fanger jenter med Lego
– Vi må starte med foreldrene, de må dytte jentene med. Og vi andre må gjøre teknologi gøy og relevant for dem. Det hjelper ikke om Kongsberg Gruppen eller andre selskaper står klare til å ta dem imot – hvis det ikke fins flere kvinner å velge, kommer vi ikke lenger.
– Hvert lag består av åtte barn, og jeg har fem jenter på laget mitt!
Hun slår hendene begeistret sammen. Det er første gang hun opplever at jentene er i flertall.
For syv år siden startet hun YoungCoderz med en venninne, som kjører programmerings-kurs for barn fra 6 år og oppover ved flere internasjonale skoler. Hun har nå en pause fra YoungCoderz, men hun leder også et team som deltar i First Lego League. De konkurrerer om å løse oppdrag ved hjelp av koding og Lego.
– Hverdagen til teknologer består i å løse problemer i den virkelige verden. Det er ikke noe skummelt, ikke noe du trenger å styre unna. Jeg garanterer at hvis barn blir introdusert til teknologi på en måte som har relevans i deres liv, kan alle blir interessert, sier hun. Dette er ikke noe Kartikha finner på, hun har sett det.
Kongsberg Digitals lyse og moderne lokaler har åpne, men skjermede landskap, sofagrupper og møterom hvor folk sitter hvor de vil. Karthika viser vei, prater med kolleger.
Fanger jenter med Lego
Mangel på kvinner i tech får konsekvenser. Når teknologi testes på menn og designes for menn, kan resultatet bli diskriminerende. Kvinner fryser på jobb fordi idealtemperaturen er innstilt etter menn, Googles talegjenkjenning forstår mannlige stemmer mye bedre enn kvinnelige, og det er langt større sjanse for at kvinner blir alvorlig skadet i bilulykker enn menn.
Andre bivirkninger handler om det store bildet. Forskere advarer at manglende likestilling i teknologiverden begrenser våre muligheter for å løse fremtidens utfordringer. Verden blir fattigere hvis halvparten av befolkningen ikke er med og bestemmer hvordan den skal se ut. Vi bruker tross alt teknologi til nesten alt.
Kvinner trengs for fremtidens løsninger
Bryter ned stereotyper
– Karthika Periyasamy er en viktig rollemodell for kvinner i tech. Kvinner trenger forbilder de identifiserer seg med, sier Anne Gro Kjørstad, konsern HR i Kongsberg Gruppen.
Kongsberg Gruppen er blant annet involvert i jenteprosjektet Ada NTNU, som skal motivere jenter til å fullføre utdanningen og vise hvilke jobbmuligheter de har, og i NHOs rekrutteringsprosjekt Jenter og teknologi.
– Jeg tror dialog med de unge har god effekt. Det fins endel stereotypier rundt teknologi, og mange blir overrasket over hva en jobb innen teknologifaget kan innebære, sier Kjørstad.
Kåringen av Norges 50 fremste tech-kvinner arrangeres av Abelia, NHO og Oda-Nettverk. Målet er å løfte frem talenter og forbilder som kan inspirere kvinner til å velge teknologi.
Bryter ned stereotyper
– Karthika Periyasamy er en viktig rollemodell for kvinner i tech. Kvinner trenger forbilder de identifiserer seg med, sier Anne Gro Kjørstad, konsern HR i Kongsberg Gruppen.
Kongsberg Gruppen er blant annet involvert i jenteprosjektet Ada NTNU, som skal motivere jenter til å fullføre utdanningen og vise hvilke jobbmuligheter de har, og i NHOs rekrutteringsprosjekt Jenter og teknologi.
– Jeg tror dialog med de unge har god effekt. Det fins endel stereotypier rundt teknologi, og mange blir overrasket over hva en jobb innen teknologifaget kan innebære, sier Kjørstad.
Kåringen av Norges 50 fremste tech-kvinner arrangeres av Abelia, NHO og Oda-Nettverk. Målet er å løfte frem talenter og forbilder som kan inspirere kvinner til å velge teknologi.
Bryter ned stereotyper
– Karthika Periyasamy er en viktig rollemodell for kvinner i tech. Kvinner trenger forbilder de identifiserer seg med, sier Anne Gro Kjørstad, konsern HR i Kongsberg Gruppen.
Kongsberg Gruppen er blant annet involvert i jenteprosjektet Ada NTNU, som skal motivere jenter til å fullføre utdanningen og vise hvilke jobbmuligheter de har, og i NHOs rekrutteringsprosjekt Jenter og teknologi.
– Jeg tror dialog med de unge har god effekt. Det fins endel stereotypier rundt teknologi, og mange blir overrasket over hva en jobb innen teknologifaget kan innebære, sier Kjørstad.
Kåringen av Norges 50 fremste tech-kvinner arrangeres av Abelia, NHO og Oda-Nettverk. Målet er å løfte frem talenter og forbilder som kan inspirere kvinner til å velge teknologi.
Kvinneandelen stiger sakte
Av 1000 ansatte i Kongsberg Digital
er 23 prosent kvinner
Antall mannlige søkere er fremdeles nesten det dobbelte.
Siden 2016 har andelen kvinner
i teknologibransjen steget med bare
2,2 prosent
Antall kvinnelige søkere med
IT-utdanning som førstevalg økte
med 20 prosent fra 2022-2023
Flere historier fra Kongsberg Gruppen
– Det gir oss muligheten til å ta pulsen på jorda
– Det gir oss muligheten til å ta pulsen på jorda
– Et industrieventyr gjennom 200 år
– Hvis du er opptatt av det nyeste innen robotikk, er dette stedet
