Når en kreftcelle på noen millimeter skal skytes i stykker av skadelige stråler, blir også friskt vev rammet. Det fikk Christian Pottmeyer kjenne på kroppen.
Når en kreftcelle på noen millimeter skal skytes i stykker av skadelige stråler, blir også friskt vev rammet. Det fikk Christian Pottmeyer kjenne på kroppen.
Det kan gi kreftpasienter alvorlige bivirkninger og senskader.
Christian Pottmeyer var i toppform, men så begynte han å merke at noe var galt. En morgen kjente han en liten klump på ene testikkelen.
To dager etter at han ble sendt til sjekk på Bærum Sykehus, lå han på operasjonsbordet.
– Etter 10 strålebehandlinger var kroppen tappet for energi, forteller trebarnsfaren.
– Etter 10 strålebehandlinger var kroppen tappet for energi, forteller trebarnsfaren.
– Etter 10 strålebehandlinger var kroppen tappet for energi, forteller trebarnsfaren.
Når kreften skal skytes i stykker
Etter operasjonen var Christian Pottmeyer en testikkel fattigere, og foran ham lå et beinhardt år med strålebehandling og cellegift. Kreften hadde spredt seg til den andre testikkelen.
Nå kan teknologi fra industrien og kunstig intelligens revolusjonere strålebehandlingen
med en treffsikkerhet vi aldri har sett før.
og
ff
Ve
pppp
– Det føltes helt uvirkelig. Som om det ikke var meg det gjaldt, forteller han.
Det skulle ta over to år med ekstrem trøtthet, slapphet og kraftig redusert appetitt. Kroppen er fortsatt ikke tilbake til formen han hadde da han trente crossfit fem dager i uken, og jobbet fulltid i en krevende stilling.
Journalist: Björn Audunn Blöndal
Foto/video: Björn Audunn Blöndal, Element Envato, Varian Medical Systems, Alamy
En annen form for utmattelse
– Dette er en annen form for utmattelse enn man opplever som frisk. Dette opplever jeg at folk har vanskelig for å forstå. Når man er frisk og likevel sliten etter en lang arbeidsdag, så klarer man likevel å gunne på med en hard treningsøkt. Etter kreft og strålebehandling har man ingenting. Kroppen orker ingenting, understreker han.
Seksjonsleder Karsten Rydén-Eilertsen ved Oslo Universitetsykehus. forklarer:
– Dette er det vi kaller for fatigue, og det er en veldig vanlig bivirkning ved strålebehandling, sier han
Videre kan pasienten få en rekke andre bivirkninger, både alvorlige og mindre alvorlige.
– Vi gir ikke pasientene en så høy stråledose at vi tror at de vil kunne dø av strålebehandlingen. Men, en sjelden gang kan dette likevel skje – helt utilsiktet - fordi et organ hos en gitt pasient responderer annerledes på stråling enn det som er forventet, utdyper han.
«I ytterste konsekvens kan stråling være livstruende.»
En ondartet kreftsvulst kan være så stor at den strekker seg over flere centimeter. Men den kan også være på noen usle millimeter. Nettopp derfor kan den være svært vanskelig å oppdage. Og ikke mindre vrient er det å treffe den med den skadelige strålen – og samtidig gjøre minst mulig skade på det friske vevet rundt.
– For å redusere risikoen for disse alvorlige bivirkningene, er vi nødt til å finne ut hvordan vi kan treffe svulsten mer nøyaktig – og samtidig redusere strålebelastningen på friskt vev, forteller Rydén-Eilertsen.
– Og vi må vite hvordan pasientens anatomi forandrer seg over tid.
Karsten Rydén-Eilertsen
Seksjonsleder, Oslo Universitetsykehus
Vi kan selvsagt «se» inn i et menneske i dag. Teknologier som røntgen og CT har vi hatt i årevis. Utfordringen er at vi ikke kan observere interne organer i sanntid. Men ved å benytte en teknologisk metode vi kaller digital tvilling, så er dette mulig.
Tradisjonelt benyttes digitale tvillinger for å kunne observere miljøer hvor det er umulig, eller ekstremt kostbart, å se direkte. For eksempel i verdensrommet, på havdypet eller inne i avanserte industrielle maskiner. Dette er en metodikk som benyttes flere steder i Kongsberg Gruppen.
– Ved å anvende denne teknologien i nye domener, fra helsevesen til smarte byer, er vi ikke bare i stand til å løse dagens utfordringer mer effektivt, men også å forme fremtiden med innovative løsninger som har potensial til å forbedre livene til mennesker over hele verden, sier hun.
– I alle kriker og kroker av Kongsberg Gruppen bygges det stadig enormt med kunnskap og erfaring, ikke minst ved bruken av digital tvilling, legger hun til. Noen ganger blir kunnskap skapt i Kongsberg Gruppens tatt med ut i ny gründervirksomhet og får blomstre innen for helt andre samfunnsområder.
– Vi jobber med avansert ingeniørkunst i verdensklassen. Vi er helt i front innenfor flere av områdene vi jobber med, sier Hauan Strand.
«Kort fortalt er en digital tvilling en digital representasjon av en fysisk gjenstand»
Jannicke Hauan Strand
Director of Communication, Kongsberg Digital
Å se inn i en kropp
Et av disse oppstartsselskapene som er skapt i periferien av Kongsberg Gruppen er Kongsberg Beam Technology. Selskapet jobber nettopp med å overføre metodikken med digital tvilling til medisinen.
Dette er et stykke avansert teknologi som gjør det umulig mulig: å se innsiden av menneskekroppen – i realtid. Mer om det senere.
Teknologien er så banebrytende at Radiumhospitalet og Oslo Cancer Cluster har inngått et samarbeid med Kongsberg Beam Technology, med den målsettingen om å gjøre fremtidens strålebehandling så skånsom som mulig. Selskapet har også fått støtte fra Innovasjon Norge og Forskningsrådet.
Fra industri til medisin
Man skal altså – hver dag over en periode på mange uker - treffe en liten svulst på noen fattige millimeter, dypt inne i en kropp basert på et bilde som ble dannet cirka 10 dager før behandlingen startet.
Kreften kan også ligge inntil - eller inne i - kritiske organer som hjerte, lunge, hjerne eller testikler. Og ettersom behandlingen strekker seg over flere uker, blir avstanden fra det opprinnelige bildet og pasientens tilstand gradvis større.
Først litt om hvordan strålebehandling foregår i dag:
Det blir gjennomført en CT-scan av pasientens kropp cirka 10 dager før strålebehandlingen begynner. Med dette som underlag, blir det utviklet en behandlingsplan. En lege bestemmer først utbredelsen av kreftsvulsten og stråledosen som skal benyttes.
Deretter lager stråleterapeuter og medisinske fysikere en doseplan som blant annet beskriver hvordan man stiller inn strålemaskinen, som vinkel, størrelse og styrke på strålen.
Det å lage behandlingsplanen vil normalt ta cirka én uke. Når planen er ferdig vurdert og godkjent, kan pasienten starte strålebehandlingen. For å ta knekken på en ondartet svulst og samtidig unngå for store bivirkninger, gis behandlingen ofte i form av mange mindre stråledoser over mange dager.
Strålebehandling ved testikkelkreft deles gjerne opp i cirka 15 behandlinger, mens ved hodehalskreft kan så mye som 35 behandlinger være aktuelt. Denne variasjonen skyldes forskjeller i kreftsvulstenes strålefølsomhet.
– Det er veldig mange faktorer som kan påvirke posisjonen til kreftsvulsten inne i kroppen. Pasientens fysikk, hvor mye man har spist og hvordan hen ligger på behandlingsbordet. Og ikke minst hvordan kreftsvulsten utvikler seg gjennom behandlingsforløpet – hvordan den reagerer på behandlingen.
Til og med pasientens pust og puls vil kontinuerlig skape forflytninger på svulsten, forklarer Rydén-Eilertsen.
Digital tvilling
– Vi kan jo ikke se inn i pasienten under selve gjennomføringen av behandlingen. Derfor treffer vi heller ikke nøyaktig. Det vet vi at vi ikke gjør, forteller Per Håvard Kleven, gründer og daglig leder i Kongsberg Beam Technology.
Dette er problemet Kleven vil til livs.
I mangel på innsyn direkte inn i menneskekroppen har Kleven og Kongsberg Beam Technology kommet på en annen løsning som er så godt som like god: Å skape en identisk digital tvilling av hele pasienten, både på utsiden og innsiden, og deretter oppdatere den i sanntid med en lang rekke ulike datakilder.
– I den digitale kopien kan vi se alt. Vi kan fokusere tett på svulsten, men også på hjerte og lunger og andre kritiske organer. Da ser man hvordan alt beveger seg og hvor svulsten er posisjonert til enhver tid, forteller han.
– Eller i hvert fall 20 ganger i sekundet, legger han til. Ved hvert minste hjerteslag og hvert eneste pust, oppdateres nemlig den digitale tvillingen.
– Vi skal være helt sikre på at når hjertet til pasienten dunker, så skal bevegelsene være helt identiske i den digitale kopien. Til enhver tid, sier han.
I tillegg benytter Kongsberg Beam Technology seg av maskinlæring for å kunne predikere hvordan pasientens kropp endrer seg i løpet av behandlingsplanen.
Å “se” omgivelsene som ikke går an å se, er ikke en ny problemstilling for Kleven. Etter en årelang yrkeskarriere i Kongsberg Gruppen, gründet han selskapet Devotek som leverte ingeniørtjenester til nevnte konsern.
– Der jobbet vi med veldig avanserte styringssystemer. Dette er systemer hvor både mekanikk, elektronikk og software er involvert. Vi jobbet ofte med sikkerhetskritiske ting, ofte med ting som var i bevegelse, ting som vi ikke kunne se – og ikke minst ting som kunne bli veldig kostbart om det feilet, legger han til.
– Vi leverte teknologi til fagfelt som luftfart, maritim, forsvar, romfart, bil, olje og gass. Å levere til så mange ulike segmenter gir en unik mulighet til å overføre kunnskap fra et område til et annet.
Maskinlæring på kroppen
I tillegg benytter Kongsberg Beam Technology seg av maskinlæring for å kunne predikere hvordan pasientens kropp endrer seg i løpet av behandlingsplanen.
Å “se” omgivelsene som ikke går an å se, er ikke en ny problemstilling for Kleven. Etter en årelang yrkeskarriere i Kongsberg Gruppen, gründet han selskapet Devotek som leverte ingeniørtjenester til nevnte konsern.
– Der jobbet vi med veldig avanserte styringssystemer. Dette er systemer hvor både mekanikk, elektronikk og software er involvert. Vi jobbet ofte med sikkerhetskritiske ting, ofte med ting som var i bevegelse, ting som vi ikke kunne se – og ikke minst ting som kunne bli veldig kostbart om det feilet, legger han til.
– Vi leverte teknologi til fagfelt som luftfart, maritim, forsvar, romfart, bil, olje og gass. Å levere til så mange ulike segmenter gir en unik mulighet til å overføre kunnskap fra et område til et annet.
Maskinlæring på kroppen
– Å jobbe med digitale tvillinger er et vitenskapelig metodeverk som vi har jobbet med i mange, mange år i Kongsberg Gruppen, forteller Kleven. Digitale tvillinger er helt nødvendig når man jobber med høy presisjon i miljøer man ikke kan se i realtid.
Nå tar Kleven med seg dette tankegodset inn i medisinen.
– Millioner av mennesker verden over får kreft hvert eneste år. I Norge er det noen og tredve tusen som får den dystre diagnosen. Over halvparten av de vil ha nytte av strålebehandling, forteller han.
– Det er et stort problem med kreftbehandling, og det er skadene som uunngåelig blir påført friskt vev. Stråling gir mye bivirkninger. Alt fra mindre alvorlige – som tretthet, kvalme og tap av appetitt – til svært alvorlige og livsødeleggende bivirkninger, forteller Kleven. Når strålene treffer kritiske organer, kan organene få redusert funksjon. Eller i verste fall slutte helt å virke.
– Og dette store problemet er det tusenvis av forskere, ingeniører, leger og systemoperatører over hele verden som prøver å løse. Vi har ikke sett noen som egentlig prøver å eliminere det. Det er flere som kompenserer for det, men ingen prøver å løse basisproblemet. For å løse det helt, må vi kunne “se” inn i et menneske – i sanntid. Det kan man rett og slett ikke i dag. Det er umulig, sier han.
– Det nærmeste teknologien er kommet er bruk av MR innebygget i røntgenstråle-maskiner som benevnes av MR-Linac, forteller Kleven. Han legger til at dette ikke er ekte sanntid etter hans mening.
– Å jobbe med digitale tvillinger er et vitenskapelig metodeverk som vi har jobbet med i mange, mange år i Kongsberg Gruppen, forteller Kleven. Digitale tvillinger er helt nødvendig når man jobber med høy presisjon i miljøer man ikke kan se i realtid.
Nå tar Kleven med seg dette tankegodset inn i medisinen.
– Millioner av mennesker verden over får kreft hvert eneste år. I Norge er det noen og tredve tusen som får den dystre diagnosen. Over halvparten av de vil ha nytte av strålebehandling, forteller han.
– Det er et stort problem med kreftbehandling, og det er skadene som uunngåelig blir påført friskt vev. Stråling gir mye bivirkninger. Alt fra mindre alvorlige – som tretthet, kvalme og tap av appetitt – til svært alvorlige og livsødeleggende bivirkninger, forteller Kleven. Når strålene treffer kritiske organer, kan organene få redusert funksjon. Eller i verste fall slutte helt å virke.
– Og dette store problemet er det tusenvis av forskere, ingeniører, leger og systemoperatører over hele verden som prøver å løse. Vi har ikke sett noen som egentlig prøver å eliminere det. Det er flere som kompenserer for det, men ingen prøver å løse basisproblemet. For å løse det helt, må vi kunne “se” inn i et menneske – i sanntid. Det kan man rett og slett ikke i dag. Det er umulig, sier han.
– Det nærmeste teknologien er kommet er bruk av MR innebygget i røntgenstråle-maskiner som benevnes av MR-Linac, forteller Kleven. Han legger til at dette ikke er ekte sanntid etter hans mening.
Fra stråler til protoner
I løpet av de neste to årene skal det etableres en helt ny form for strålebehandling på Radiumhospitalet og Sykehuset i Bergen. Der bygges det opp sentre for protonterapi. Kort fortalt vil det si at apparatet skyter ut partikler i stedet for fotoner, altså høyenergiske bølger.
– I den sammenheng er det enda mer kritisk at vi vet hvordan pasienten ser ut, forteller Rydén-Eilertsen.
«Den behandlingen vi gir i dag, er ikke sensitiv for hva slags vev dosen avsetter. Protoner er det.»
Det vil si at protonenes rekkevidde vil påvirkes av om den passerer for eksempel myke organer, fett eller hardt bein. Et annet aspekt er at protonene avsetter sin energi når de stopper. Og det er også da de skader vevet, som aller helst da skal være i størst mulig grad kreftsvulsten. Noen av protonene vil treffe før svulsten, og noen etter – med den konsekvensen at man skader en del friskt vev. Som igjen har den konsekvensen at det kan gi alvorlige bivirkninger. Bivirkningene er like ved behandling med protoner som det er med tradisjonell stråling – resultatet er dødt vev i begge tilfeller.
– Ved protonbehandling er det superkritisk at vi ikke bare ser hvordan pasienten ser ut, men at vi også vet hva slags vev protonene skal passere. Det å få tilgang til en digital tvilling vil da ha en enorm effekt, forteller Rydén-Eilertsen.
I dag bygges to anlegg for protonterapi i Norge; ved Rikshospitalet i Oslo og Sykehuset i Bergen.
Karsten Rydén-Eilertsen
Seksjonsleder, Oslo Universitetsykehus
Utmattelse og bivirkinger til tross. Kreften, og reisen tilbake til en frisk kropp har endret livet til Pottmeyer.
– Jeg ser helt annerledes på alle aspekter ved livet. Jeg prioriterer helt annerledes. Tenker annerledes. Jeg setter mye mer pris på det livet byr på, tiden med barna, småting jeg gjør i hverdagen. Når man er frisk, så tenker man ikke på hvor sårbar man er som menneske. Men det kan snu seg så utrolig fort, forteller han.
– Vet du hvorfor kvinner gnir seg i øynene hver morgen?, spør Pottmeyer.
– Det er fordi de ikke har baller å klø seg på, legger han kjapt til. Han tuller egentlig ikke. Han oppfordrer alle menn til å jevnlig klø seg litt ekstra på ballene. Og ikke nøle med å ta en ekstra sjekk hos legen om noe føles unormalt.
Han oppdaget kreften tidlig. Det skulle redde livet hans.
Utmattelse og bivirkinger til tross. Kreften, og reisen tilbake til en frisk kropp har endret livet til Pottmeyer.
– Jeg ser helt annerledes på alle aspekter ved livet. Jeg prioriterer helt annerledes. Tenker annerledes. Jeg setter mye mer pris på det livet byr på, tiden med barna, småting jeg gjør i hverdagen. Når man er frisk, så tenker man ikke på hvor sårbar man er som menneske. Men det kan snu seg så utrolig fort, forteller han.
– Vet du hvorfor kvinner gnir seg i øynene hver morgen?, spør Pottmeyer.
– Det er fordi de ikke har baller å klø seg på, legger han kjapt til. Han tuller egentlig ikke. Han oppfordrer alle menn til å jevnlig klø seg litt ekstra på ballene. Og ikke nøle med å ta en ekstra sjekk hos legen om noe føles unormalt.
Han oppdaget kreften tidlig.
Det skulle redde livet hans.
Flere historier fra Kongsberg Gruppen
HISTORIE
