Så mye som
hver femte fisk kan
være fisket ulovlig.
Så mye som
hver femte fisk kan
være fisket ulovlig.
Verdenshavene
plyndres for millarder av kroner
– hvert eneste år.
Verdenshavene
plyndres for millarder av kroner
– hvert eneste år.
Kan avansert
teknologi komme oss til unnsetning?
Kan avansert
teknologi komme oss til unnsetning?
Også feilfangst av den
kommersielle fiskeindustrien
bidrar til å tømme
havene for fisk.
Også feilfangst av den
kommersielle fiskeindustrien
bidrar til å tømme havene
for fisk.
Kongsberg Satellite Services (KSAT) har utviklet en unik teknologi for å oppdage skip som kan bli piratfiskernes største mareritt.
– Alle fartøy på sjøen i dag bruker et sporingssystem som heter AIS og som er pålagt å bruke for alle sjøfartøy over 300 tonn, forteller Martin Skedsmo i KSAT.
– Problemet med AIS-signalet er at fartøy kan selv velge å slå det av. Da kaller vi dem et “dark target”. Noen gjør dette fordi de skal drive med ulovlige ting, som smugling, våpen eller narkotika-handel – og så er det veldig mye av det vi kaller ulovlig fiske.
– Systemet lar seg veldig enkelt manipulere. Det vil si at man sender et signal om at båten er et annet sted enn den egentlig er. Det heter å “spoofe” signalet, forteller Skedsmo.
Verdens viktigste matfat er under angrep
Flere fiskebestander nærmer seg fullstendig kollaps. Organisert fiskerikriminalitet er et stort globalt problem, og ulovlig, urapportert og uregulert fiske, såkalt UUU-fiske, er den største enkelttrusselen mot verdens viktigste matfat.
Over 3 milliarder mennesker har fisk og sjømat som sin viktigste næringskilde, og for fiskerinasjonen Norge er fisken en av våre viktigste eksportinntekter. Nå pågår en kamp mot klokken for å redde livet i havet.
Øynene i verdensrommet
FN estimerer at mellom 10 og 26 millioner tonn fisk blir fanget utenom det regulerte markedet. Dette tilsvarer mellom 14 og 33 prosent av den globale rapporterte fangsten. Dette er svært usikre estimater, men tallene er utvilsomt høye.
Legger vi til at de ulovlige fiskerne ofte knyttes til narkotika- og menneskesmugling, hvitvasking, korrupsjon og annen form for kriminalitet, er det gode grunner til at seriøse fiskerinasjoner ønsker virksomheten til livs.
For å lykkes, trenger de hjelp av moderne teknologi.
– Teknologi er svært viktig, både for oss som havforskere som trenger tilgang til så mye kunnskap om havet som mulig, fastslår forskningssjef Espen Johnsen ved Havforskningsinstituttet. Også ombord fiskebåtene og trålerne er det enormt mye teknologi som er blitt sentralt i den daglige driften. Helt oppe i verdensrommet finnes teknologi som har som formål å sikre bærekraftig havforvaltning.
– Norge er store på fiskeri, både på selve havforskningen, men også på statsapparatet rundt. Vi er anerkjent for kanskje å ha den beste vannforvaltningen i verden. Vi har alle de kritiske elementene på plass. Derfor kan vi bistå andre land med en god del kunnskap, data og forvaltningssystemer, legger han til.
Martin Skedsmo
Key Account Manager (KSAT)
– Flere land i verden sliter med statsapparatet er betydelig svakere enn i vi har her i Norge, hvor man sliter med korrupsjon, svak overvåkning, en kystvakt som ikke funker, rettsvesen som ikke klarer å holde tritt med kriminalitet på havet, nevner han som eksempler.
Dette har Jonsen sett med egne øyne. Etter mastergraden sin jobbet han innenfor fiskeri i Namibia. Han har også vært involvert i prosjekter i Angola og i Pakistan.
– Teknologi er en helt kritisk del av løsningen. Men det er ikke hele løsningen. Det er også helt kritisk at det er nasjonale apparater som kan agere på innsikten som teknologien gir oss, legger han til.
Forskningssjef Espen Johnsen ved Havforskningsinstituttet er ute på tokt for å innhente data om våre fiskeriressurser. (Foto: Privat)
Journalist: Björn Audunn Blöndal
Foto/video: Björn Audunn Blöndal, Element Envato
Illustrasjon: Marius Halvorsen
For å komme rundt problemet, kan KSAT kombinere AIS-signalet med et såkalt Syntetisk Aperture Radar (SAR). Dette er en radarteknologi som kan ta høyoppløselige bilder uavhengig av skydekke eller nattens mulm og mørke.
– I tillegg kan nye satellitter plukke opp radiosignaler fra båters navigasjonsradar og VHF-anlegg. I noen tilfeller kan vi også få opp signaler fra satellitt-telefoner. Kombinerer vi sensordataene, får vi et øyeblikksbilde som viser hvor det er skip, selv de som har slått av AIS-en.
Hver båt sender ut signal med en unik signatur. Dette gjør det mulig å lage en signatur-database. Denne databasen vil kunne avsløre skip som har et mistenkelig navigasjonsmønster – og som antagelig holder på med en eller annen form for ulovlig aktivitet.
Feil fisk i garnet
Også den lovlige fiskerinæringen kan drive mer bærekraftig. Et massivt problem i den fiskeindustrien, er bifangst: Når fiskere fanger dyr de ikke ønsker, ikke kan selge, eller ikke har lov til å beholde. Bifangst kan være feil fisk eller dyr som delfiner, hvaler, havskilpadder og sjøfugler som blir hektet eller viklet inn i fiskeutstyr.
Bifangst skaper store problemer for biologisk mangfold og truer arter med utryddelse. Det er også et økonomisk tap for fiskerne som bruker tid og ressurser på å fange arter de ikke kan bruke.
En moderne fiskebåt er i dag proppfull av høyteknologisk utstyr. Tidligere kunne sonarer og ekkolodd ombord på fiskeskøytene kun observere fiskestimer. Dagens løsninger røper mye mer: Ikke bare kan fiskerne se hvilken type fisk de seiler over, men også hvor store eller små de er. Fiskerne kan unngå å ta opp for små fisk slik at de kan leve lenger og formere seg videre.
– Heldigvis er det slik at fisk svømmer i stimer med samme årskull. Ser man da på ekkoloddet at fisken er for liten – eller av feil type – så lar man de være og leter videre etter rett stim, sier Mads Dahl i Kongsberg Discovery, som leverer teknologien til den kommersielle fiskeindustrien og offentlige havforskningsmiljøer over hele verden innen radar, sonar, laser, kommunikasjon og posisjonering.
– Det er en myte at effektiv fiske ikke er bærekraftig. Det er motsatt. Effektivitet er bærekraftig. Jo raskere man kan fange fisken, jo mindre utslipp blir det fra båten. Med riktig utstyr fanger man mer av den riktige fisken, og det blir mindre bifangst. Jo mindre man kan gjøre av det som er feil, ved hjelp av teknologi, jo mer effektiv er fiskeren, og desto mer bærekraftig, sier han.
– Det er en myte at effektiv fiske ikke er bærekraftig. Det er motsatt. Effektivitet er bærekraftig. Jo raskere man kan fange fisken, jo mindre utslipp blir det fra båten. Med riktig utstyr fanger man mer av den riktige fisken, og det blir mindre bifangst. Jo mindre man kan gjøre av det som er feil, ved hjelp av teknologi, jo mer effektiv er fiskeren, og desto mer bærekraftig, sier han.
En moderne fiskebåt er i dag proppfull av høyteknologisk utstyr. Tidligere kunne sonarer og ekkolodd ombord på fiskeskøytene kun observere fiskestimer. Dagens løsninger røper mye mer: Ikke bare kan fiskerne se hvilken type fisk de seiler over, men også hvor store eller små de er. Fiskerne kan unngå å ta opp for små fisk slik at de kan leve lenger og formere seg videre.
– Heldigvis er det slik at fisk svømmer i stimer med samme årskull. Ser man da på ekkoloddet at fisken er for liten – eller av feil type – så lar man de være og leter videre etter rett stim, sier Mads Dahl i Kongsberg Discovery, som leverer teknologien til den kommersielle fiskeindustrien og offentlige havforsknings-miljøer over hele verden innen radar, sonar, laser, kommunikasjon og posisjonering.
– Det er ikke fiskerne som tømmer havet, det er politikerne, hvis de ikke forvalter riktig. Fiskeren fisker på de kvotene de har, sier Dahl.
– Et eksempel er makrellstørja fra Middelhavet, som var så og si borte fra Middelhavet på 90-tallet. Og det var på grunn av kraftig overfiske. Så ble det innført et strengt kvotesystem, og nå i dag er det så mye makrellstørje at den er i ferd med å legge press på andre fiskearter, forteller Dahl.
Blå innsikt samler data
Kongsberg Discovery samarbeider med Havforskningsinstituttet i Bergen, som er verdensledende innen fiskeriforskning. Universiteter over hele verden følger tett med på hva instituttet driver med.
Kongsberg Discovery har samarbeidet med miljøet siden 50-60-tallet, blant annet med å utvikle løsninger og metoder for å måle biomasse – det vil si mengde med fisk i havet. Dette er målinger som myndighetene legger til grunn for å regulere kvoter.
Det samles mye data fra sjøen hver eneste dag. Tusenvis av sjøfartøy har påmontert en rekke sensorer og sonarer som kontinuerlig henter inn fakta om fiskestimer og annet liv i havet. Denne informasjonen blir ekstra verdifull om den samles på en plattform hvor den kan analyseres i lys av annen relevant data.
Dette er hovedtanken bak Blue Insight.
– Vi kan samle data fra både bemannede og ubemannede sjøfartøy. Dette lastes opp i skyløsningen Blue Insight hvor det analyseres og visualiseres i et web-grensesnitt, forteller Dahl.
Kongsberg Discovery har også fastmontert utstyr som samler data fra bruer og vindmølleparker, eller rett og slett bare fra havbunnen, slik at de kan kartlegge det marine livet i definerte områder over tid.
– Da Storebæltsforbindelsen mellom Sverige og Danmark ble satt opp, var det utstyr fra Kongsberg Discovery som ble benyttet for å kartlegge hvilken effekt broen hadde på det maritime livet, sier Dahl.
Kongsberg Discovery samarbeider med Havforskningsinstituttet i Bergen, som er verdensledende innen fiskeriforskning. Universiteter over hele verden følger tett med på hva instituttet driver med.
Kongsberg Discovery har samarbeidet med miljøet siden 50-60-tallet, blant annet med å utvikle løsninger og metoder for å måle biomasse – det vil si mengde med fisk i havet. Dette er målinger som myndighetene legger til grunn for å regulere kvoter.
– Det er ikke fiskerne som tømmer havet, det er politikerne, hvis de ikke forvalter riktig. Fiskeren fisker på de kvotene de har, sier Dahl.
– Et eksempel er makrellstørja fra Middelhavet, som var så og si borte fra Middelhavet på 90-tallet. Og det var på grunn av kraftig overfiske. Så ble det innført et strengt kvotesystem, og nå i dag er det så mye makrellstørje at den er i ferd med å legge press på andre fiskearter, forteller Dahl.
Det samles mye data fra sjøen hver eneste dag. Tusenvis av sjøfartøy har påmontert en rekke sensorer og sonarer som kontinuerlig henter inn fakta om fiskestimer og annet liv i havet. Denne informasjonen blir ekstra verdifull om den samles på en plattform hvor den kan analyseres i lys av annen relevant data.
Dette er hovedtanken bak Blue Insight.
– Vi kan samle data fra både bemannede og ubemannede sjøfartøy. Dette lastes opp i skyløsningen Blue Insight hvor det analyseres og visualiseres i et web-grensesnitt, forteller Dahl.
Kongsberg Discovery har også fastmontert utstyr som samler data fra bruer og vindmølleparker, eller rett og slett bare fra havbunnen, slik at de kan kartlegge det marine livet i definerte områder over tid.
– Da Storebælts-forbindelsen mellom Sverige og Danmark ble satt opp, var det utstyr fra Kongsberg Discovery som ble benyttet for å kartlegge hvilken effekt broen hadde på det maritime livet, sier Dahl.
Blå innsikt samler data
Sounder er navnet på én av Kongsberg Gruppens autonome droner - eller såkalte Unmanned surface vehicle (USV). Den kan være ute på sjøen 14 dager i strekk. Den er rigget full av sensorer og utstyr for å samle inn data utrettelig natt og dag.
Autonome fartøy gir oss en unik mulighet til å samle mengder med data på et nivå som aldri har vært mulig tidligere. Aldri før har vi hatt anledning til å bli bedre kjent med livet i havdypet. Dette gir oss et solid underlag til forskere og beslutningstagere verden over.
– Sounder vil kunne gjennomføre et forskningstokt uten mannskap og dekke store områder på et økonomisk og miljømessig bærekraftig vis. Har man flere autonome farkoster, dekker man et større område med svært få ressurser, sier Dahl
Sounder er navnet på én av Kongsberg Gruppens autonome droner - eller såkalte Unmanned surface vehicle (USV). Den kan være ute på sjøen 14 dager i strekk. Den er rigget full av sensorer og utstyr for å samle inn data utrettelig natt og dag.
Autonome fartøy gir oss en unik mulighet til å samle mengder med data på et nivå som aldri har vært mulig tidligere. Aldri før har vi hatt anledning til å bli bedre kjent med livet i havdypet. Dette gir oss et solid underlag til forskere og beslutningstagere verden over.
– Sounder vil kunne gjennomføre et forskningstokt uten mannskap og dekke store områder på et økonomisk og miljømessig bærekraftig vis. Har man flere autonome farkoster, dekker man et større område med svært få ressurser, sier Dahl
Blue Justice er et norsk initiativ som er igangsatt for å få bukt med ulovlig fiske over hele verden.
– Blue Justice har 61 medlemsland. Alle medlemslandene har til felles at de ønsker å gjøre noe med ulovlig fiske. Dette er land som taper enormt mye penger på at fremmede fiskebåter kommer inn og forsyner seg av deres ressurser og selger det på svartebørsen, sier Skedsmo.
Med skipsdetekteringsdata fra KSAT kan Blue Justice samarbeide med fiskerinasjoner over hele verden om å bekjempe ulovlig fiske. De ulike myndighetene får et svært effektivt verktøy for å avsløre og dokumentere mistenkelig ferdsel og kan vurdere tiltak– som å sende ut overvåkningsfly eller kystvaktskip.
Flere historier fra Kongsberg Gruppen
HISTORIE
