På dypt vann for å finne viktige svar

10 m

29 psi

HUGIN gjør samme jobben som sin navnebror fra norrøn mytologi. De ser alt, hører alt, og melder tilbake om det de har funnet. Men til forskjell fra ravnene som fløy over Åsgard og Midgard for å hente informasjon til Odin, beveger de moderne informasjons-sankerne seg dypt nede i havet.

Trykket tilsvare to atmosfærer
Trykkøkning under dykk nær overflaten vil gi større relativ volumreduksjon enn samme trykkøkning på større dyp. Derfor er risiko for ulike trykkskader størst ved overflaten.

HUGIN-familien består av flere selvgående undervannsfartøyer. De går ned til ulike dybder og er utstyrt med forskjellige sensorer som samler inn data. Kunnskapen blir brukt til å analysere og kartlegge situasjonen som HUGIN blir satt til å løse, om det er å lete etter skipsvrak, miljøgifter eller kritiskinfrastruktur. I dag er det rundt 100 av dem rundt omkring i verden, og de flittige farkostene gjøren formidabel innsats med å utføre helsesjekk av havet.

30 m

0 - 200 m

58 psi

14,696 - 305 psi

Med luft som pustegass oppstår fenomenet nitrogennarkose også kalt dybderus. For noen vil dybderusen merkes allerede her.

Sollyssonen (epipelagisk sone)Det øverste laget av en vannmassen som mottar sollys, slik at planteplankton kan utføre fotosyntese. Den fotiske sonen er hjemsted for størstedelen av vannlevende liv på grunn av aktiviteten av planteplankton. På 200 meter forsvinner alt lys og temperaturen synker dramatisk.

HUGIN er en såkalt AUV (Autonomous Underwater Vehicle) som kartlegger havbunnen og samler informasjon om endringer i havet, på havoverflaten og havbunnen. Den kan også finne miner i dypet uten å sette menneskeliv i fare, overvåke sjøkabler og ulike installasjoner i Nordsjøen. Slik bidrar HUGIN til naturforvaltning og forsyningssikkerhet. Store og viktige oppgaver, som selv om det ikke er hverdagskost for de fleste, likevel betyr mye for oss alle.

–En AUV fører til at vi får gjort undersøkelser på en mer effektiv måte. Vi kan for eksempel finne uthvor man kan plassere havvindparker eller oppdretts-anlegg uten å ødelegge for viktig fiskeri eller verdifull natur på havbunnen. Det vi ser kan også hjelpe fiskerinæringen til å optimalisere sitt fiske, og gi nyttig informasjon til de ulike havnæringene våre, også på olje og gass-området, forteller forskningsdirektør og nestleder ved Havforskningsinstituttet, Geir Lasse Taranger.

Geir Lasse Taranger

Havforskningsinstituttet

Nå har Havforskningsinstituttet, Kartverket og Norges geologiske undersøkelser foreslått å kartlegge hele Norskekysten, etter å ha gjennomført pilotprosjekter gjennom flere år.

– Vi har nylig brukt AUVs til å finne tapt fiskeredskap. Det ligger titusenvis av dem langs kysten vår. Det er et stort problem at de bare ligger der og fisker til ingen nytte, og disse redskapene blir også plastavfall i sjøen, forteller Taranger, som blant annet viser til prosjektet Frisk.

Store og viktige oppgaver

Maks dybde med dykkerdrakt. Dykkerdrakten Newtsuit er laget av aluminium og er sertifisert til 300 meter.Oljefylte ledd gjør det mulig for dykkeren å bevege seg fritt i vannet.

Skumringssonen (mesopelagisk sone). Her mottas kun små mengder filtrert lys. Derfor vil du ikke finne organismer som er avhengige av fotosyntesen.Her lever omtrent 90 % av verdens fisk – etter vekt. (Rundt 10 billioner tonn med fisk).

300 m

200 - 1000 m

451 psi

451 - 1468 psi

Undersjøisk vulkanlandskap og selvlysende skapninger

Til nå har Havforskningsinstituttet brukt AUV-er som «bare» går ned til 1500 meters dyp, modellen MUNIN. Men nå vurderer de å anskaffe en HUGIN-modell som går helt ned til 6000 meter.

Det er vanskelig å forestille seg hvordan det ser ut på slike dyp. Mørket er nesten totalt, og skjuler et livsfarlig undersjøisk vulkanlandskap med skorsteiner på havbunnen som spyr ut 320 grader varmt vann når sjøvann møter magma to kilometer under havbunnen.

Dyrene som lever i disse ekstreme omgivelsene, har også ekstreme egenskaper. Noen har utviklet evnen til å produsere sitt eget lys, som kan brukes til å tiltrekke byttedyr eller parringspartnere, eller for å skremme rovdyr. Andre har utviklet særlig sensitive sanseorganer for å oppdage bevegelser eller elektriske signaler i det mørke vannet. Til tross for det harde miljøet, er dyphavet fullt av liv som på underlig vis tåler det enorme trykket her nede. På 6000 meters dyp vil trykket motsvare omtrent 600 ganger trykket på jordoverflaten. Med andre ord ville noe så hverdagslig som en bil eller buss, bli ødelagt nesten umiddelbart, deformert og presset sammen til det ugjenkjennelige.

Spesialbygde farkoster som HUGIN, som er bygget for å tåle slike dybder, må bygges med ekstremt hardføre og sterke materialer for å motstå det enorme trykket.

Bioluminescens er produksjon og utstråling av lys fra levende organismer. Fenomenet er et resultat av en kjemisk reaksjon der kjemisk energi blir omgjort til lysenergi, et intenst gulgrønt lys.

Fenomenet er særlig vanlig i havdypet hos noen organismer som fisker, blekksprut, krepsdyr og visse planktonarter.

(kilde: Wikipedia)

Den gjennomsnittlige dybden på havet

Midnattsonen. (Bathypelagisk sone). Dyrene lager sitt eget lys (bioluminisering) og har ekstremt lyssensistive øyne for å se lys produsert av andre dyr. Temperaturen er nær frysepunktet.

3688 m

1000 - 4000 m

5376 psi

1468 - 5829 psi

Det er forretningsområdet Kongsberg Discovery i Kongsberg Gruppen som står for videreutviklingen av HUGIN. Som nå kan utstyres med en lang rekke høyteknologiske sensorer på ett og samme oppdrag. Ekkolodd «ser» rett ned, sideseende sonarer gjør at den dekker et stort område, og gjør at den kan ta seg fram og få gjort undersøkelser i svært ulendt undervannsterreng. Den kan også ha «sub-bottom profiler», som ser flere meter ned i havbunnen, og diverse kjemiske «sniffere» som kan avdekke kjemikalier og måle oksygeninnholdet i havet.

– Den kan også måle hastigheten på vannet, temperaturen, og ikke minst hvor rent eller skittent det er. Bildene den tar er av svært høy kvalitet. Det er vanligst å bruke HUGIN bredt, utnytte det at den kan gjøre så mye parallelt. Sensorene som brukes til de ulike oppgavene, og til trygg navigasjon, har vært utviklet hele veien, og er langt mer avansert i dag enn de var i begynnelsen. Nå kan en HUGIN se en mobiltelefon på havbunnen på 500 meters avstand, forteller Sigurd Fjerdingen i Kongsberg Discovery.

– AUV-ene går alene, har svært god navigasjon, og oppgir helt presis posisjon. Derfor vet man helt nøyaktig hvor dataene HUGIN henter inn, er fra. HUGIN kan undersøke om det som skjer på havbunnen er farlig, og hjelpe oss til å innhente et forsvarlig kunnskapsgrunnlag før beslutninger tas. Bærekraftig forvaltning krever et datagrunnlag, og vi trenger nok kunnskap til å ha en opplyst diskusjon. Jeg liker Discovery-navnet vårt. Vi bidrar til oppdagelser, til å forstå økologien, det marine livet. HUGIN hjelper oss til å gjøre nye oppdagelser.

«Teknologien vår er med på å løse utfordringer innen bærekraftig forvaltning av havene, sikkerhet, energiproduksjon, marin forskning og ikke minst det å forstå mer av havene.»

En storebror underveis

I produksjonslokalet i Horten står smekre, oransje AUV-er på rekke og rad, mens ingeniører og teknikere gjør jobben sin. Neste tilskudd i Kongsberg Gruppens AUV-familie, HUGIN Endurance, skal snart produseres. Den vil kunne undersøke hele kysten vår i en kilometers bredde på én lading, i løpet av rundt to uker.

Det er over 30 års utvikling som nå når større høyder, eller rettere sagt, større bredder og dyp, med HUGIN Endurance.

– HUGIN har hele tiden vært et trekantsamarbeid mellom sluttbruker, forskning og industri. At disse AUV-ene skulle brukes både av Forsvaret til minejakt, og til kartlegging av havbunnen, opprinnelig for olje- og gassutbyggingen, har vært med hele tiden. De første sluttbrukerne var Statoil og Sjøforsvaret, forteller han, og legger til at HUGIN allerede fra starten hadde en veldig god design.

Skaperglede og verdiskapning

Utviklingen går fort. For fem år siden hadde sensorene er rekkevidde på 250 meter til hver side. Nå er «sidesynet» det dobbelte. Fjerdingen er stolt av HUGIN, og skapergleden er stor:

– I starten ble jeg svært motivert av å være med på å utvikle høyteknologi, og gjøre den brukervennlig. Da jeg gikk fra forskning til industri, fikk jeg oppleve gleden ved å bidra til verdiskapning i samfunnet. Teknologien vår er med på å løse utfordringer innen bærekraftig forvaltning av havene, sikkerhet, energiproduksjon, marin forskning og ikke minst det å forstå mer av havene.

Sigurd Fjerdingen

Kongsberg Discovery

Titanic

Dyrene er spesialtilpasset for å tåle et trykk som er opptil 600 ganger så høyt som på overflaten.

3800 m

4000 – 6000 m

5538 psi

5829 - 9736 psi

Kjappe fakta om Hugin

Hadalsonen. Flere mennesker har vært på månen enn på denne dybden.

6000 m

8736 psi

Challengerdypet er det dypeste kjente stedet i verdenshavene. Dypet er lokalisert ved sørenden av Marianergropen.

11 034 m

16054 psi

Flere historier fra Kongsberg Gruppen