Innsikten er uvurderlig i kampen mot avskoging.
Journalist: Björn Audunn Blöndal
Foto/video: KSAT | Björn Audunn Blöndal Anders Krogh | Alamy
Redder regnskogene med gratis satellittdata
Norske myndigheter finansierer et program som gjør høyoppløselige satellittbilder fra verdens regnskoger gratis tilgjengelig. Bildematerialet leveres av Kongsberg Satellite Services (KSAT), sammen med partnerne Airbus og Planet,.
Problemet har, inntil nylig, vært at få har visst nøyaktig hvor den hugges ned og brennes opp.
Verdens regnskoger forsvinner i en alarmerende hastighet:
én fotballbane hvert 6. sekund.
Regnskogfondet
Anders Krogh
«Tidligere måtte vi inn i regnskogen for
å dokumentere avskoging og ulovlig hogst.
Det er naturlig nok veldig tidkrevende og kostbart, men også svært risikabelt.»
Brutale narko-kartell og nådeløse mafiagrupper står bak en god del av den ulovlige hogsten. Dette har Krogh førstehånds erfaringer fra. Tilbake i 1999 reiste han til Peru, nærmere sagt Iquitos, en liten by ved Amazonas-elvens bredde – en by som fortsatt i dag ikke har noen veiforbindelse med omverdenen. Målet var å leve med urbefolkningen i regnskogen.
– Iquitos var utgangspunktet for å komme meg videre inn til Yavaridalen, som er et svært isolert regnskogsområde på grensen mellom Peru og Brasil. Her levde jeg sammen med Matses-folket i 14 måneder, forteller han.
– Iquitos var utgangspunktet for å komme meg videre inn til Yavaridalen, som er et svært isolert regnskogsområde på grensen mellom Peru og Brasil. Her levde jeg sammen med Matses-folket i 14 måneder, forteller han.
Under en reise dypere inn i regnskogen, oppdager Krogh en coca-plantasje i et godt skjult hogstfelt. Han fant fort ut at dette feltet var mer eller mindre styrt fra en korrupt grensepost i nærheten.
Han melder fra om den ulovlige driften til peruanske myndigheter som raskt etter sender militærpolitiet til å slå ned på hogst- og kartellvirksomheten. Det blir etter hvert innført 10 års forbud mot tømmerhogst i Yavaridalen.
Da fikk han se med egne øyne de brutale konsekvensene den ulovlige hogsten hadde på regnskogen, men også dyrelivet og urbefolkningene som lever i den og av den.
Bilder han selv tok, og leverte til de peruanske myndighetene, ble viktig dokumentasjon av eksistensen til en inntil da helt ukjent og udokumentert urbefolkningsgruppe.
Under en reise dypere inn i regnskogen, oppdager Krogh en coca-plantasje i et godt skjult hogstfelt. Han fant fort ut at dette feltet var mer eller mindre styrt fra en korrupt grensepost i nærheten.
Han melder fra om den ulovlige driften til peruanske myndigheter som raskt etter sender militærpolitiet til å slå ned på hogst- og kartellvirksomheten. Det blir etter hvert innført 10 års forbud mot tømmerhogst i Yavaridalen.
Da fikk han se med egne øyne de brutale konsekvensene den ulovlige hogsten hadde på regnskogen, men også dyrelivet og urbefolkningene som lever i den og av den.
Bilder han selv tok, og leverte til de peruanske myndighetene, ble viktig dokumentasjon av eksistensen til en inntil da helt ukjent og udokumentert urbefolkningsgruppe.
Ekstremt mye har skjedd på den teknologiske fronten siden Krogh sitt opphold i Amazonas i 1999.
I dag kan nemlig ulovlig hogst av regnskogen avsløres og dokumenteres ved hjelp av satelittdata.
Satellittprogrammet «NICFI Satellite Data Program» er initiert av Norges internasjonale klima- og skogsintitiativ (NICFI), finansiert av Klima- og Miljøverndepartementet med 405 millioner kroner.
Sammen med partnerne Airbus og Planet leverer KSAT høyoppløselige satellittbilder fra verdens regnskoger gratis for brukere over hele verden. Ideelle organisasjoner, urbefolkning og myndigheter bruker satelittdataen til å følge med på aktivitet i regnskogene ned på detaljnivå - via en laptop eller til og med mobilen.
I dag kan ideelle organisasjoner, politi og myndigheter følge med på aktivitet i regnskogene ned på detaljnivå - via en laptop eller til og med mobilen.
Prosjektet er sponset av Miljøverndepartementet med hele 405 millioner kroner. Målsettingen er å dele verdifull innsikt som kan nyttiggjøres i kampen for å bevare regnskogen.
Et av de aller viktigste verktøyene for å dokumentere avskoging er detaljert satellittdata fra Ksat og Norway’s International Climate and Forest Initiative (NICFI).
14.06.2016
09.10.2017
Slik kan satelittbilder avsløre ulovlig hogst. Dra i pilen.
Høyoppløselige satellittbilder gir oss et innblikk i situasjonen som tidligere ikke var mulig. Forenklet kan man si at kun én tredjedel av den originale regnskogen gjenstår. Èn tredjedel av den er kraftig degenerert, men hele én tredjedel er dessverre helt borte.
Med detaljert satellittdata kan vi føre et skikkelig regnskap for regnskogen. Ved å overvåke skogen over tid, kan vi se utviklingstrender og kartlegge lovlig og ulovlig aktivitet som på ulike måter påvirker den sårbare vegetasjonen.
Kun én tredjedel består
Regnskogfondet selv benytter satellittdata som dokumentasjon i forskning og rapporter. Dette er et viktig underlag for å påvirke ulike myndigheter og politiske organer - og for å skape bevissthet blant folk generelt. Flere av Regnskogfondets partnerorganisasjoner og lokale urbefolkningsgrupper bruker dataen på daglig basis for å overvåke områder de prøver å beskytte, forteller han.
– Vi har absolutt håp om at vi kan redde regnskogen, forteller han.
Og håpet støttes opp av innsikt. Innsikt i hvor skogen hugges ned og hvor den brenner, innsikt i hvem som skader den og innsikt i hva som skal til for å regenerere.
«Og for å få det til, er satellittdata et helt avgjørende verktøy. Uten de algoritmene på plass ville det vært umulig for oss å vite hvor mye regnskog som til enhver tid forsvinner.»
Anders Krogh
Spesialrådgiver, Regnskogfondet
De aller dystreste spådommene fra forskere antyder at Amazonas har nådd et kritisk vippepunkt. Det vil si at vi har mistet så mye regnskog at hele økosystemet står i fare for å velte. Og det er alvorlig. Det vil si at det ikke lenger holder å stoppe avskogingen, men at vi må se på hvordan vi kan regenerere, altså gjenskape, skog.
– Situasjonen er ikke irreversibel. Regnskogen kan gjenskapes, sier Krogh i et optimistisk drag.
– Og for å få det til, er satellittdata et helt avgjørende verktøy. Uten de algoritmene på plass ville det vært umulig for oss å vite hvor mye regnskog som til enhver tid forsvinner, forteller Krogh.
Regnskogfondet selv benytter satellittdata som dokumentasjon i forskning og rapporter. Dette er et viktig underlag for å påvirke ulike myndigheter og politiske organer - og for å skape bevissthet blant folk generelt. Flere av Regnskogfondets partnerorganisasjoner og lokale urbefolkningsgrupper bruker dataen på daglig basis for å overvåke områder de prøver å beskytte, forteller han.
– Dette er et helt uvurderlig verktøy i kampen mot ulovlig avskoging, forteller Krogh. I dag jobber han som spesialrådgiver i Regnskogfondet og er en av Norges fremste kapasiteter innen regnskog og de mange urbefolkningene som bor i den. Her bidrar han til å sikre at enorme landområder med regnskog aldri blir hugget eller brent ned.
Og kampen er, ifølge Krogh, helt essensiell for hele verdens økosystem. Regnskogen er verdens største CO2-lager i naturen. Ifølge FN ligger det mer CO2 lagret i regnskogen enn det som flyter rundt i atmosfæren. Når regnskogen hogges eller brennes ned, slippes denne CO2-en ut i lufta. Den globale avskogingen er nå så stor, at disse utslippene står for rundt ti prosent av verdens årlige utslipp.
Skal vi nå klimamålene og holde temperaturøkningen nede, er det å ta vare på regnskogen en viktig del av løsningen. I tillegg bor det 260 millioner mennesker i regnskoger, og minst halvparten av alle verdens arter lever her. Forskere oppdager stadig nye arter av både dyr, insekter og planter.
– Amazonas er kanskje det viktigste biomet i verden, forteller Krogh.
Kampen for verdens økosystem
– Prosjektet er utrolig vellykket, legger hun til.
Urbefolkningsgrupper, ideelle organisasjoner, politikere, lobbygrupper, politimyndigheter, journalister og flere brukergrupper laster ned og bruker bildene til overvåkning, dokumentasjon og rapportering. Mye av avskogingen vi ser, er faktisk lovlig, men også den skal dokumenteres – og helst reduseres.
– Med en så detaljert dokumentasjon av hva som faktisk skjer i et større perspektiv, skaper programmet en økt bevissthet blant beslutningstagere og de som påvirker dem, sier Bishop.
– Dette er data som ville kostet en formue for disse mange brukergruppene, sier Bishop. Hensikten med programmet er å sikre transparens. Hvis alle kan se det, kan man ikke være uenig i hva som skjer. Når vi vet hva som skjer i dypet av verdens regnskoger, så er det betydelig lettere for myndigheter å komme med målrettede tiltak.
Charlotte Bishop
Senior Project Manager, KSAT
«Vi ser at satellittbilder blir brukt til å overvåke, administrere og beskytte regnskoger, samt bygge kunnskap og utdanning for å komplementere tradisjonelle metoder for bevaring».
– Satellittprogrammet er helt banebrytende. Satellittbildene som KSAT leverer sammen med partnerne Airbus og Planet, dekker regnskog i hele 97 land. Vi laster månedlig ned flere gigabytes med høyoppløselige bilder, syr de sammen til en mosaikk og tilgjengeliggjør data klar for analyse – helt gratis takket være finansiering fra norske myndigheter, forteller Charlotte Bishop, Senior Project Manager i KSAT.
Banebrytende
Dypt inne i de peruanske regnskogene holder urbefolkningen Ticuna til. De lever stort sett av jakt, fiske og andre ressurser som de sanker fra regnskogen.
Landsbyen ligger like ved de porøse grenseområdene mot Brasil og Colombia – et område som er svært vanskelig å kontrollere og overvåke for de lokale myndighetene. Og desto enklere for narkotikakartellene å rykke inn, hogge ned og brenne land for å gjøre dem om til coca-plantasjer. Inntil nylig kunne disse kartellene dyrke coca i fred.
I dag har urbefolkningen og deres lokale vaktgrupper fått nødvendig opplæring og utstyr som smart-telefoner og PC-er med høyoppløselig bilder. Med NICFIs satellittdata for hånden klarer lokalbefolkningen å overvåke sine enorme skogområder – noe som hittil har vært en umulighet.
Etter å ha effektivt slått ned på ulovlig aktivitet i bevaringsområdet, viser det seg at kartellene har holdt seg unna.
Utstyrt med satellittdata i dypet av regnskogen
Siden det er dårlig med internettilgang i regnskogen, er satellittbildene gjort tilgjengelig offline via tjenesten Global Forest Watch. Lokalsamfunnets vaktutvalg kan da planlegge sine patruljeruter mye mer effektivt. Straks patruljeteamet varsles om mistenkelig aktivitet, rykker de ut for å samle inn ytterligere bevis. Dokumentasjonen går da til politimyndighetene slik at de effektivt kan slå ned på kartellene.
Dypt inne i de peruanske regnskogene holder urbefolkningen Ticuna til. De lever stort sett av jakt, fiske og andre ressurser som de sanker fra regnskogen.
Landsbyen ligger like ved de porøse grenseområdene mot Brasil og Colombia – et område som er svært vanskelig å kontrollere og overvåke for de lokale myndighetene. Og desto enklere for narkotikakartellene å rykke inn, hogge ned og brenne land for å gjøre dem om til coca-plantasjer. Inntil nylig kunne disse kartellene dyrke coca i fred.
I dag har urbefolkningen og deres lokale vaktgrupper fått nødvendig opplæring og utstyr som smart-telefoner og PC-er med høyoppløselig bilder. Med NICFIs satellittdata for hånden klarer lokalbefolkningen å overvåke sine enorme skogområder – noe som hittil har vært en umulighet.
Etter å ha effektivt slått ned på ulovlig aktivitet i bevaringsområdet, viser det seg at kartellene har holdt seg unna.
Utstyrt med satellittdata i dypet av regnskogen
Siden det er dårlig med internettilgang i regnskogen, er satellittbildene gjort tilgjengelig offline via tjenesten Global Forest Watch. Lokalsamfunnets vaktutvalg kan da planlegge sine patruljeruter mye mer effektivt. Straks patruljeteamet varsles om mistenkelig aktivitet, rykker de ut for å samle inn ytterligere bevis. Dokumentasjonen går da til politimyndighetene slik at de effektivt kan slå ned på kartellene.
Ikke bare er Leuser en sjeldent intakt regnskog, men økosystemet fungerer som et slags støttesystem for omtrent fire millioner mennesker i Aceh-provinsen.
Økosystemet gir jevn tilgang til ferskvann og demper effekten av flommene i regntiden. Skogene i Leuser-økosystemet fungerer som en svamp som suger opp regnskurene og sprer vannet jevnt over resten av året slik at den tørre perioden blir levelig.
Uten regnskogen ville regntiden og tørkeperioden vært ulevelig for den lokale befolkningen.
Den frivillige organisasjonen HAkA jobber iherdig for å bekjempe den ulovlige hogsten. En stor del av jobben innebærer å overvåke skogene, og rapportere inn nye hogstfelt. Og da trengs mange øyne på vakt.
Organisasjonen har derfor trent mer enn 1600 personer på å bruke satellittdata til å avsløre ulovlig aktivitet.
Alt fra representanter fra regjeringen, frivillige organisasjoner, forskere, studenter til politi og journalister har gjennomgått kurs, og benytter nå Global Forest Watch daglig til overvåkning.
Omtrent halvparten av Indonesias landområder er dekket av skog. I nasjonalparken Leuser i Nord-Sumatra er det siste stedet på jorden hvor Sumatraneshorn, orangutanger, elefanter, og tigre fortsatt bor sammen i naturen.
Alle disse fire dyreartene er klassifisert som kritisk truet. Dessverre trues skogområdene de lever i av ulovlig hogst.
Lokale bønder og aktører innen palmeoljeindustrien hugger ned regnskog for å beplante enorme områder med de verdifulle palmene. Dette skjer i raskere tempo enn myndighetene rekker å slå ned på.
Et uerstattelig naturområde
Ikke bare er Leuser en sjeldent intakt regnskog, men økosystemet fungerer som et slags støttesystem for omtrent fire millioner mennesker i Aceh-provinsen.
Økosystemet gir jevn tilgang til ferskvann og demper effekten av flommene i regntiden. Skogene i Leuser-økosystemet fungerer som en svamp som suger opp regnskurene og sprer vannet jevnt over resten av året slik at den tørre perioden blir levelig.
Uten regnskogen ville regntiden og tørkeperioden vært ulevelig for den lokale befolkningen.
Den frivillige organisasjonen HAkA jobber iherdig for å bekjempe den ulovlige hogsten. En stor del av jobben innebærer å overvåke skogene, og rapportere inn nye hogstfelt. Og da trengs mange øyne på vakt.
Organisasjonen har derfor trent mer enn 1600 personer på å bruke satellittdata til å avsløre ulovlig aktivitet.
Alt fra representanter fra regjeringen, frivillige organisasjoner, forskere, studenter til politi og journalister har gjennomgått kurs, og benytter nå Global Forest Watch daglig til overvåkning.
Omtrent halvparten av Indonesias landområder er dekket av skog. I nasjonalparken Leuser i Nord-Sumatra er det siste stedet på jorden hvor Sumatraneshorn, orangutanger, elefanter, og tigre fortsatt bor sammen i naturen.
Alle disse fire dyreartene er klassifisert som kritisk truet. Dessverre trues skogområdene de lever i av ulovlig hogst.
Lokale bønder og aktører innen palmeoljeindustrien hugger ned regnskog for å beplante enorme områder med de verdifulle palmene. Dette skjer i raskere tempo enn myndighetene rekker å slå ned på.
Et uerstattelig naturområde
Ikke bare er Leuser en sjeldent intakt regnskog, men økosystemet fungerer som et slags støttesystem for omtrent fire millioner mennesker i Aceh-provinsen.
Økosystemet gir jevn tilgang til ferskvann og demper effekten av flommene i regntiden. Skogene i Leuser-økosystemet fungerer som en svamp som suger opp regnskurene og sprer vannet jevnt over resten av året slik at den tørre perioden blir levelig.
Uten regnskogen ville regntiden og tørkeperioden vært ulevelig for den lokale befolkningen.
Den frivillige organisasjonen HAkA jobber iherdig for å bekjempe den ulovlige hogsten. En stor del av jobben innebærer å overvåke skogene, og rapportere inn nye hogstfelt. Og da trengs mange øyne på vakt.
Organisasjonen har derfor trent mer enn 1600 personer på å bruke satellittdata til å avsløre ulovlig aktivitet.
Alt fra representanter fra regjeringen, frivillige organisasjoner, forskere, studenter til politi og journalister har gjennomgått kurs, og benytter nå Global Forest Watch daglig til overvåkning.
Omtrent halvparten av Indonesias landområder er dekket av skog. I nasjonalparken Leuser i Nord-Sumatra er det siste stedet på jorden hvor Sumatraneshorn, orangutanger, elefanter, og tigre fortsatt bor sammen i naturen.
Alle disse fire dyreartene er klassifisert som kritisk truet. Dessverre trues skogområdene de lever i av ulovlig hogst.
Lokale bønder og aktører innen palmeoljeindustrien hugger ned regnskog for å beplante enorme områder med de verdifulle palmene. Dette skjer i raskere tempo enn myndighetene rekker å slå ned på.
Et uerstattelig naturområde
Også journalister har benyttet satellittdata levert av NICFIs satellitprogram for å avsløre ulovlige virksomheter i regnskogen. New York Times kjørte nylig en omfattende grave-reportasje der de avslørte hvordan mafiagrupper bygger sitt eget nettverk av flystriper i den brasilianske delen av Amazonas.
Målet til kartellene er å utvikle et transportnettverk rundt sine ulovlige gruver. Ved nitidig granskning av satellittdata fant journalistene over 1200 ulovlige flystriper.
Virksomheten skader urbefolkningens landområder og truer deres levemåte, i tillegg til at regnskogen får uopprettelig skade.
Flystripene gir kartellene anledning til å skalere opp gull- og tinn-gruvevirksomheter til industriell skala på steder som er naturlig helt utilgjengelig.
Fra 2010 til 2020 vokste ulovlig gruvedrift på urbefolkningens områder med nesten 500 prosent, og på bevaringsområder med 300 prosent, ifølge en analyse av Mapbiomas, en Brasil-basert sammenslutning av klimafokuserte ideelle organisasjoner og akademiske institusjoner.
Brasils tidligere president Bolsonaro møtte stadig kritikk for ikke å bekjempe denne omfattende virksomheten. Derimot scoret han et politisk poeng ved å støtte gruvearbeiderne, og lot seg attpåtil fotografere ved en av de ulovlige gruvene.
I dag har president Lula da Silva tatt over, og Brasil har nå fått et regime som er betydelig mer innstilt på å redusere avskogingen i Brasilianske Amazonas.
Gravejournalistikk støttet av satellittbilder
– Regimeskiftet i Brasil er veldig positivt for regnskogen. Det kan hende av avskogingen i Brasil er redusert med så mye som 60% – bare i år.
– Det er nettopp urbefolkningen som er nøkkelen til å bevare mye av regnskogen i Amazonas, forteller Krogh. Rundt regnet 70 ulike isolerte urfolksgrupper lever i regnskogene i Amazonas. Sammen med lokale partnere har Regnskogfondet bidratt til å sikre reservater på størrelse med Nederland for isolerte urfolk.
– Og vi er i ferd med å sikre enda flere områder, forteller han.
Vi ser også en veldig positiv trend i Indonesia hvor avskogingen har trappet kraftig ned de siste årene, forteller Anders Krogh.
– Det positive budskapet man kan komme med, er at det er fullt mulig år redde regnskogen. Den kan gjenskapes. Og det vil ikke gå ut over den økonomiske velferden, sier han. Tvert imot kan økonomiske velferd til de som bor i regnskogen bare bli bedre ved å bevare den. Det er kun snakk om vilje.
– Vi har absolutt håp om at vi kan redde regnskogen, forteller han.
Og håpet støttes opp av innsikt. Innsikt i hvor skogen hugges ned og hvor den brenner, innsikt i hvem som skader den og innsikt i hva som skal til for å regenerere.
"Det er nettopp urbefolkningen som er nøkkelen til å bevare mye av regnskogen i Amazonas."
Anders Krogh, Regnskogfondet
Flere historier fra Kongsberg Gruppen
– Det gir oss muligheten til å ta pulsen på jorda
– Det gir oss muligheten til å ta pulsen på jorda
– Et industrieventyr gjennom 200 år
– Hvis du er opptatt av det nyeste innen robotikk, er dette stedet
